I 24 timar skal Vidar kjempa om VM-gull

– Eg er alltid seint ute med pakking, så det er ikkje noko som er klart enno, seier Vidar nokre dagar før flyet går.

Reisa går til Borrego Springs, 3-4 timars køyretur inn i ørkenen frå Los Angeles. Der skal han måla krefter mot eit godt felt andre menn og kvinner som finn glede i å langtidspina seg sjølv.

Kontrast

I nokre år har det vore Swift som har vore den føretrekte konkurranseforma til Vidar Mehl. Det har vore digitale tevlingar på rulle, gjerne i eigen kjellar.

– Dette er stor kontrast til Swift, som er knallhardt og kort. 24 timar på sykkelen er annleis, det er låg belastning, men det er likevel beinhardt. Eg kjem til å kjenna dette både undervegs og etterpå, og kjem til å ha nokre brett med Ibux teipa fast på styret, meiner Vidar.

Han har slite heile sommar med eit trøblete kne, og det gjer han for så vidt enno.

– Det får bli som det blir. Det er eit usikkerheitsmoment kor lenge kroppen held, men eg skal prøva. Eg var påmeldt i fjor også, men stod over då grunna trøbbel med kroppen. No er alt betalt, så eg reiser og prøver, seier Mehl til Grenda.

I Borrego Springs ventar ørkenen på syklistane.

– Det blir godt og varmt, flatt og langt. Rittet startar klokka 17, så det blir å sykla inn i mørket og natta, og det blir mørkt 10-12 timar. Det blir eit todelt ritt mentalt sett. Mørkt og kjøling til å starta med, og lyst og varmt i siste halvdelen. Dette blir noko anna enn å sykla 24 timar i Omvikdalen, slår bondesonen frå Kjetlane fast.

Går for gull

– Eg ynskjer å sykla lengst av alle, uavhengig av klasse. Totalvinnar er første prioritet, så eg går for gull. Det er mykje som skal klaffa for å nå det. Kapasitetsmessig burde det gå, men det er lengda i tid som er utfordringa, for eg møter ultrasyklistar. Eg anar ikkje kvifor eg eigentleg er med på dette, men det er jo fordi eg liker å pusha grenser, filosoferer Vidar.

Fleire vil truleg minnast at han og broren Kjetil i 2020 sykla 24 timar i strekk rundt Omvikdalen for å samla inn pengar til kreftforeininga og slagforeininga. Då enda han på 767 kilometer på 24 timar. No bør det bli endå lenger.

– Dette er for dei seige. Det er gode folk i klassen, vinnaren i fjor bikka 850 kilometer. Eg må nok opp mot 900 km for å vinna, vurderer 36-åringen.

40 km/t i snitt

– Kva strategi legg du opp til for å få det til?

– Eg vil ha høgare tempo første del av rittet. Mentalt deler eg løpet i fire langturar), og det er betre å ha litt meir tempo i dei første seks timane. Eg må iallfall ut i minst 40 km/t i snittfart. Det blir spennande å sjekka kor rask asfalten er. Løypa er flatare enn det me baska med i Omvikdalen. Runden er 28 km lang, og bør takast gjort på 42 til 46 minutt, etter planen, avslører Vidar.

Han legg opp til pit stop kvar runde med påfyll av mat og drikke.

– Eg får langa over det som trengs av ein kamerat som er med. Eg må ha nokon stopp for å byta klede, ta av lykta går av når dagslyset kjem og slike ting, men eg kjem nok til å ha hjula i gang mest mogeleg, og dermed gjera ting i fart, seier han.

Dei blir ein gjeng på fem som reiser vestover. Under VM er det er tre konkurransar, på høvesvis 24, 12 og 6 timar.

– Det er meir folk med her enn eg har vore med på før. Det er ikkje lov å liggja på hjul, så sjølv om du slost mot andre, får du ikkje utnytta dei. Det blir spennande å testa korleis dette blir, og går, sluttar Vidar.