Har flytta for å koma nærare treningsvenninnene på landslaget

I sommar sendte Guro Femsteinevik flyttelasset frå Hatlestrand til Lillehammer.

– Dette er nok den beste plassen å bu dersom du har ambisjonar som skiskyttar. Fyrst og fremst på grunn av at det er snøsikkert, gode treningsfasilitetar heile året, og det er her dei aller fleste skiskyttarane held til. Flesteparten av landslagstrenarane har også busett seg her. Derfor er det lettare å trekka vekslar på dei når eg bur i byen. Landslaget sitt sportslege opplegg er lagt om med tanke på at vi bur her, seier Guro til Grenda.

20-åringen har gjort det same som storebror Martin og storesøster Ragnhild gjorde for nokre år sidan. Nemleg flytta til ein meir snøsikker stad for å optimalisera satsinga. Guro budde i starten av Lillehammer-opphaldet hos Ragnhild. No har ho fått eige husvære i OL-byen. Lillehammer, Mjøs-traktene og Innlandet kan fort bli hennar base dei neste åra. For ho har eit langsiktig perspektiv på satsinga.

Drøymer om meisterskap

Den lokale utøvaren har ein draum om at ho skal bli så god at ho ein gong i framtida kan utfordra dei beste seniorane i verdscupen og store meisterskap. Guro føler ikkje at det er heilt urealistisk dersom ho er like samvitsfull i treningsarbeidet som ho har vore og fortset utviklinga. Det har den målbevisste 2004-modellen ambisjonar om å gjera. Ho har trass sin unge alder hatt toppidrettsfokus i mange år.

Broder Martin som har vore på landslag og har tilhøyrt norgestoppen i mange år, har spøkefullt sagt at ho er familien sitt svar på Jakob Ingebrigtsen. Ho var allereie i ung alder veldig lysten på å læra av han og eitt år yngre Ragnhild (39), som begge har bevist at snøfattige Hatlestrand-vintrar ikkje er noko til hinder for å nå langt. Guro ble den tredje i familien som representerte familien i eit junior-VM, og det fortel det meste om dette slektstreet.

Junior-VM er målet

Guro Femsteinevik er ærleg på kva som er det store målet denne vinteren. Det er å gjera det så bra at ho er ei av dei som får konkurrera for Norge under juniorverdsmeisterskapen i Østersund. Guro føler det er mogleg å koma med i den troppen, sjølv om ho mista ein god del trening på slutten av sommaren og tidleg på hausten. Men kom etter beinbrotet raskare tilbake i trening enn det ho frykta då skaden oppstod.

– Kor sterk er du no samanlikna med i fjor på same tidspunkt, Guro?

– Eg føler at eg har både betre uthaldenheit og er sterkare enn eg var føre min fyrste sesong i 20-22-årsklassen. Det er et stort pluss at eg har fått landslagsplass, og får veldig god oppfølging av landslagstrenarane. Eg har også fått fleire å bryna meg på etter at eg installerte meg på Lillehammer, seier Guro, som legg opp kvardagane med tanke på skiskyttarsatsinga.

To økter kvar dag

Guro Femsteinevik har tatt konsekvensen av at ho ynskjer å bli god. Derfor er det skiskyttarsatsinga som har fyrsteprioritet. Ho trener både på morgonkvisten og ettermiddag. Mellom og etter øktene går det i kvile og restitusjon. Søvn og mat blir det rikeleg med, og det er ikkje rom for store utskeiingar når det vert trena så mykje som det den lokale landslagsløparen gjer. Det blir også ei og anna treningsøkt med Ragnhild når det passar seg slik.

– Det blir kjekt å koma i gang med sesongen etter at vi har hatt snøsamlingar både i Torsby og på Beitostølen. No er det også mogleg å gå på kunstsnø på Sjusjøen, seier Guro, som håpar å få nokre gode svar når ho skal bryna seg på fleire av verdas beste skiskyttarar på Sjusjøen.

Tekst/foto: Svein Halvor Moe