-Noreg på topp når det kjem til frivilligheit

I 2018 bestemte regjeringa i si stortingsmelding at 2022 skulle vere frivilligheitas år. Tidlegare generalsekretær i Frivillig Norge, Birgitte Brekke, var den som fekk oppgåva med å vere prosjektleiar for året. Ho meiner at alle burde nytta høve til å rekruttera fleire frivillige til sin organisasjon.

– Frivilligheitas år er ein sjanse for alle frivillige lag og organisasjonar til å skryta av seg sjølv, visa kva dei driv med og synleggjera seg sjølv for så mange som mogleg. Vi har hatt mange markeringar og vi håpar at det gjer at fleire vil slenga seg med i frivilligheita, seier Brekke.

Brekke, som har jobba med prosjektet i nokre år allereie, seier at det å kaste flaumljos på frivilligheita er ein av dei viktigaste jobbane til frivillig Norge.

– Visjonen vår er å skapa større rom for frivilligheita. Vi vil at folk skal gi større plass til frivilligheit i liva sine, at regjeringa skal gjere meir plass og synleggjere frivilligheita og at frivilligheita i seg sjølv skal ta meir plass, fortel ho.

Bridge, Joik og Rallycross

Hanggliderklubbar og dykkarklubbar har hatt sine markeringar, Norges Frivilligsentral har hatt sykkeltur frå Nordkapp til Arendalsveka, og Norsk Friluftsliv markerer med fleire arrangement samla under #sammenpåtur.

– Det vert markert frå høgt i skyene til lågt under havoverflata, og frå Lindesnes til Karasjok. Det har mellom anna vore bridge, joik og rallycross, ler ho og legg til;

– I Sandnes var det nokre musikklubbar som gjekk saman og gjennomførde arrangementet «Ruten Rocks», kor 40 trommarar, 40 gitaristar, 40 bassistar og 100 vokalistar danna Noregs største band og spelte rockelåtar for folket.

Per no er det det 461 arrangement registrert i kalenderen til frivilligheitas år. Det er 2 månader igjen av året, men det er framleis moglegheit til å hiva seg rundt og markera på den måten som passar best for ditt lag eller organisasjon.

– Det har vore alt mellom himmel og jord, det er utruleg kor kreative folk er, seier Brekke og trekk fram Tv-aksjonen som eit viktig arrangement.

– Det er Noregs aller største dugnad, og med den bruker vi verkeleg flaumlyset! Det er ein fantastisk innsats av over 100 000 bøsseberarar, og alle dei andre som har vore med om å samla inn, og ikkje minst støtta, seier ho.

Noreg på toppen av listene

Det er stor forskjell på frivilligheit i Noreg og i andre land. Internasjonalt snakkar dei om ein nordisk frivilligheitsmodell som ein standard å strekkja seg etter, og Noreg og Sverige ligg kvart år heilt på topp i internasjonale undersøkingar om frivilligheit.

– Over halve befolkninga i Noreg er med i frivillige organisasjonar eller lag. Før koronapandemien var 66% av befolkninga aktive, men etter koronaen har det minska litt. I 2021 gjorde 55% av befolkninga ein frivillig innsats og 55% deltok i aktivitetar. Vi håpar sjølvsagt på ein oppgang i 2022, seier Brekke.

Frivillig Norge har ikkje nøyaktige tal på kor mange som er frivillige i Noreg, men Statistisk Sentralbyrå har i sitt satellittrekneskap for 2018 vurdert timane frivillig arbeid det året til 142 000 årsverk. Den økonomiske verdien av dette er heile 78 milliardar kroner.

– Vi tuller ikkje når vi seier at utan frivilligheit hadde Noreg stoppa opp, ler Brekke, før ho legg til;

– Det er utruleg mange oppgåver som aldri ville blitt gjort om vi ikkje hadde frivillige. Ikkje minst er det mange aktivitetar som ville vore mykje dyrare.

Skapa samfunnet saman

Den nordiske frivilligheitsmodellen går mellom anna ut på å sjå behov og skapa løysningar deretter. Frivillig Norge har tre mål dei strekkjer seg etter. Det første er å få fleire med, det andre å fjerna barrierar for deltaking og det siste er å synleggjera den frivillige sektoren si betydning for samfunnet.

– Frivilligheit handlar ikkje, som mange trur, om at ein skal jobba for ingenting. Mange er under oppfatninga at frivillig arbeid berre er å bruke tida si på ingenting, men det er så mykje meir enn det. Det handlar om at ein brenn for ei sak og vil gjere noko for den saka, anten det er forvaring av kulturminne, fotballtreningar eller at barna skal ha det godt på fritida. Det handlar om å bidra til samfunnet, seier Brekke.

Brekke fortel vidare at frivilligheita er ein kjemperessurs for landet vårt. Vi får tillit til kvarandre, til naboen, og til at vi får til ting saman.

– Det er heilt avgjerande. Det er på den måten vi skapar eit godt samfunn for alle, saman, avsluttar ho.