Madalin og Laura takkar for seg

– "It's time to say good bye", seier Madalin.

Det er sju år sidan familien kom til Kvinnherad for første gong. Den første tida var det foreldra til Madalin som var her, Maria og Leonard Preda. Også systera og svogeren til Madalin var i Norge den gong, og heldt til i Kvam. Familien Preda kom til Norge for å prøva å tena pengar til resten av familien heime i Romania.

Dei siste åra har det berre vore Laura og Madalin som har tatt den lange turen frå Romania til Kvinnherad, ofte med eigen bil. Men nå er det altså slutt.

– Det blir for dyrt å reisa nå, når dieselprisane har gått slik opp, seier Madalin.

– Alle prisar har gått opp i Romania òg, det har dobla seg, legg Laura til.

Å selja strikkeplagg har vist seg å vera vanskeleg denne sesongen, og bladsalet har dei gitt seg med av same grunn. I staden har dei prøvd seg på å selja juledekorasjonar, med noko betre resultat.

Men dei legg ikkje skjul på at det å vera gateseljarar har vore vanskeleg.

– Nå er me ferdige med å vera gateseljarar. Me kjem ikkje tilbake for å gjera dette meir, konkluderer dei begge.

Laura legg stille til at ho av og til føler at ho stressar folk ved å stå med salsboda si. Det ønsker ho ikkje å gjera.

Vil helst arbeida

Dei to siste åra har Laura og Madalin, saman med andre, hatt sesongarbeid med å plukka frukt, både på Sandvoll og i Hardanger. Dei hadde håpa på ein god arbeidssesong dette året, men som kjent vart det ikkje nokon god frukthaust i Norge i år. Dermed vart det berre ei vekes arbeid på dei.

– Men dette likar me å gjera! Me vil helst arbeida, seier Madalin.

For å prøva å auka sjansane for å finna arbeid i Norge, gjekk både Laura og Madalin på norskkurs i fjor.

– Ja, me har gått på norskkurs i seks månadar, tre om våren og tre om hausten i fjor, fortel Madalin.

Det har likevel vist seg vanskeleg å finna arbeid i Kvinnherad. Framover er det berre om det kjem tilbod om sesongarbeid som kan få dei til å koma tilbake til Norge.

Likar seg i Kvinnherad

– Me likar oss veldig godt i Kvinnherad og føler oss heime her, seier Laura, og legg til at dei har fått mange vener.

– Me går både i kyrkja og bedehuset på Husnes, og har blitt kjende med mange folk derifrå. Det er mange som trur på Jesus her, og det er godt, seier ho.

Laura og Madalin har gjort seg nokre betraktningar om det norske samfunnet. Kan hende legg dei merke til ting som me ikkje gjer sjølve?

– Folk har det veldig travelt, dei hastar inn på senteret, og ut igjen. Mange er åleine, og mange ser ikkje så glade ut, seier Madalin.

– Dette er veldig uvant for oss. I Romania ser du ikkje folk som er åleine. Det er mange fattige familiar, men dei er glade fordi familien er samla, legg Laura til.

Familien er også ein av grunnane til at det ikkje blir retur til Norge igjen. Heime i Romania har Laura og Madalin to gutar som ventar på mamma og pappa.

– Me gler oss til å reisa heim og sjå barna igjen, seier dei to unisont.

Vil seia takk!

Til sist ønsker dei to å seia takk til alle som har hjelpt dei medan dei har vore i Norge. Dei nemner Gry-Helges, der dei har fått stå på parkeringsplassen med bilen sin tidlegare.

Også Husnes bedehus har gjeve mykje hjelp, spesielt i dei månadane då Madalin trong medisin etter å ha hatt korona.

– Me vil seia tusen takk for all hjelp, seier Laura og Madalin varmt.

Nokre dagar før jul startar dei heimreisa til Romania, og turen heim føretek dei med bil. Fram til den tid vert dei framleis å sjå ved salsbodene sine, i von om å tena litt ekstra til familien før dei forlet Kvinnherad.