– Ordføraren utgjer eit demokratisk problem

La det vera klårt at eg støttar MDG sitt syn om at Kvinnherad Energi AS (KE) sin nettdel skal seljast til eit større selskap. Allereie for rundt 15 år sidan hevda eg med styrke, både i kommunestyret og avisene, at selskapet burde seljast, den gongen fordi kommunen stod fram som ein elendig bedriftseigar. Eg har ikkje endra syn på dette, iallfall ikkje når det gjeld nettdelen.

Men måten denne saka vert avgjord på i dag gir meg ein flau smak. No skal det avgjerast fort og gale, utan først å sikra at ein går fram på rett måte. Skal eg vinna ein kamp, vil eg alltid gjera det ved å følgja reglane, anten det er på idrettsbanen eller i kommunestyret. I idretten er dette eit sjølvsagt prinsipp, i politikken er det meir tilfeldig om det er slik.

Artikkelen held fram under annonsen.

Det er naturlegvis spørsmålet om kven som har røysterett i KE si generalforsamling, og korleis ein kan gi vedkomande mandat til å røysta, eg har i tankane.

Skulle eg personleg tolka vedtektene og aksjelova juridisk, ville eg seia at ordføraren åleine stiller på KE si generalforsamling, og at kommunestyret på førehand har avgjort kva han skal røysta. Og i denne konkrete saka trengst det då 2/3 fleirtal i kommunestyret for å gi han mandat til å røysta ja.

Men no det ikkje mi tolking som gjeld, for eg har ikkje juridisk kompetanse eller fullmakt til å avgjera dette. Det har heller ikkje nokon av kommunestyremedlemmane eller ordføraren.

Då gjer ordføraren denne gongen, som så mange gonger før, det grepet at han går til ein advokat, for å få «ein nøytral juridisk uttale», som han kallar det. Og merkeleg nok, kvar einaste gong samsvarar denne «nøytrale» uttalen hundre prosent med ordføraren sitt eige syn. Han må vera eit juridisk mirakeltalent som kan ha ein så høg treffprosent.

Men sanninga er at det finst ikkje noko mindre nøytralt her i verda enn ein uttale frå ein advokat. Ingen er meir sugne etter pengar enn advokatar. Og ingen er følgjeleg meir lojale overfor oppdragsgivaren sin heller. Dei gjer den jobben dei blir betalte for å gjera.

Difor kan alltid motparten i ei sak òg gå til ein advokat for å få ei «nøytral» vurdering, som alltid vil vera slik dei ønskjer det. Då står me brått med to rykande ulike juridiske «nøytrale» vurderingar.

Det einaste ein kan stola på er resultatet av saka i Lagmannsretten, viss nokon skulle koma til å ta henne dit. Og skulle ein i denne konkrete saka om sal av KE sin nettdel tapa der, då vil kommunestyrevedtaket om dette salet bli kjent dødt og makteslaust. Saka vil då vera nullstilt, og me kan starta på nytt att der me var for fire år sidan. Og kanskje aldri koma i mål att.

Difor er det avgjerande i slike saker at ein ikkje nyttar Peder-metoden, men først får avgjort korleis reglane er. Ein gong for alle.

Artikkelen held fram under annonsen.

Når eg tek for meg ordføraren spesielt, og ikkje partiet Høgre generelt, er det fordi dette er ein metode som har vore fronta av nåverande ordførar, og som eg ikkje kan hugsa nokon tidlegare ordførar har brukt. Ein slik ordførar kan me ikkje ha, fordi det utgjer eit kjempestort demokratisk problem at han kvar gong han føler for det, kjempar sitt syn gjennom med såpass ufine metodar.

For veljarane, som er dei som eigentleg representerer demokratiet, er det sjølvsagt godt å vita at det finst fleire alternativ å velja mellom til hausten.

 

Arne Gjerde

Listekandidat MDG

 

[gravityform id="11" title="true" description="true"]