Vurderings- og koordineringseininga: – Dette er døra inn til dei kommunale helsetenestene
I april byrja Ingegjerd M. Tufte som leiar for den nye forvaltningsavdelinga i kommunen. Her vil ho mellom anna ha ansvar for å handsama saker knytt til den kommunale kreftomsorga, der pakkeforløp heim skal bli implementert i løpet av året.
Publisert
12. mai deltok Tufte på eit webinar i regi Helse Vest om den nasjonale satsinga pakkeforløp heim. Satsinga er meint å trygga og sikra alle pasientar som får ein kreftdiagnose, mellom anna ved å tilby kartlegging med faste tidsintervall, der ein skal få fram behova kvar enkelt har.
Gode rutinar
Annonse
Pasienten får den første kartlegginga like etter diagnosen er sett. Kommunen skal gjennomføre den andre kartlegginga etter 3-4 månadar, og dernest ein ny etter 12-18 månadar.
Som leiar på den nye forvaltningsavdelinga vil Tufte ha ansvar for å få på plass gode rutinar innan helse- og omsorgssektoren, mellom anna i samband med dette pakkeforløpet.
– I saker som gjeld pasientar som har oppfølging av heimesjukepleia, blir det til dømes naturleg at det er dei tilsette i heimesjukepleia som gjennomfører sjølve kartlegginga. Fastlegane er jo også innanfor 1. linjetenesta, og fleire vil truleg få oppfølging der frå. Vi tar i mot alle kreftpasientane som blir meldt til kommunen, men kven som får ansvaret for kartlegging og oppfølging vil vera tilpassa kvar enkelt, forklarar Tufte, før ho held fram.
– Men noko av det eg ikkje fekk svar på under webinaret var korleis ein skal gå fram med pasientar som ikkje ynskjer å ta del i den kommunale kreftomsorga, dei som ikkje blir meldt inn. Korleis det blir med kartlegging for desse veit eg ikkje.
Annonse
Framleis noko uklart
Tufte vonar difor at spesialhelsetenesta vil vera flinke til å informera om det nye pakkeforløpet, og at det blir ein del av rutinane i samband med den første kartlegginga, som skjer få dagar etter at ein pasient har fått kreftdiagnosen.
– Kva med alle dei som har fått diagnosen før rutinane rundt pakkeforløp heim er på plass?
– Det veit eg ikkje enno, det har ikkje kome fram i undervisninga eg har fått til no. Men dei som opplever oppblomstring eller får diagnosen på ny kjem iallfall inn i kartlegginga som om det var for første gong. Dei byrjar på nytt med pakkeforløp heim, svarar ho.
Sjølv om det enno er element med pakkeforløpet som er uklart, har Tufte eit godt inntrykk av ordninga.
– Kartleggingsskjemaet ser veldig greitt ut. Mykje av det er slikt som heimesjukepleia allereie innhentar av informasjon, men skjemaet famnar breiare, også utover det reint fysiologiske.
Annonse
Betre oversikt og lik sakshandsaming i sektoren
Etter vel ein månad i jobben har Tufte blitt kjent med dei som jobbar på avdelinga, og freista å få oversikt over alle dei kommunale tenestene innan omsorg, helse og sosial. Med seg på kontoret har ho to – snart tre – saksbehandlarar, samt to rådgjevarar. Ute i tenestene er det også saksbehandlarar.
– Førebels er det saksbehandlarane i heimetenestene sør og nord som behandlar søknadar i heimesjukepleia, forklarar ho.
Det er også eigne saksbehandlarar innan rus- og psykiatri, samt bu og habilitering.
– Dei gjer alle tre eit godt arbeid med kartlegging og vurdering av søknadar per i dag, slår Tufte fast.
I tillegg til vurdering av søknadar har eininga òg ansvar for koordinering av tenester og Individuell Plan.
Annonse
Etter at tildelingskontoret i Kvinnherad vart lagt ned i 2017 har saksbehandlinga skjedd dels ute i tenestene og dels inne på avdelinga. Framover skal all sakshandsaming igjen skje på rådhuset.
– Ein fordel med dette er at ein får ei meir lik saksbehandling over heile sektoren, og det blir kanskje litt meir oversiktleg. Alle innbyggjarane får behandla sakene sine no òg, men det er systemet rundt som får den største omveltinga. Når vi er på plass vil eg ha den store oversikta over alle søknadar som er kome inn. Vi har heldigvis til januar 2023 på oss for å få ting på plass, smiler den nye avdelingsleiaren.
Tett samarbeid
Ho held fram med å understreka at forvaltningskontoret vil halda fram det tette samarbeidet med dei ressursane som utarbeider tenestene, og ikkje minst dei som jobbar i tenestene.
– Vi blir ei vurderings- og koordineringseining. Det blir her innbyggjarane søkjer første gong, så dette blir døra inn til tenestene våre – det er tanken, sluttar ho.
