Urolege tider for næringslivet – rår til god planlegging

Først hadde me to år med ein pandemi som næringslivet delvis fekk jobba seg gjennom. Det vart så avløyst av ei straumkrise, og deretter krig i Ukraina. Ann Torunn Bauge i Tveit Rekneskap sit med fingeren på pulsen på korleis dette påverkar næringslivet i Kvinnherad, og ser at næringslivet får ei rekkje kostnadsaukar å takla.

Meir uvisse

I Kvinnherad no er det likevel god aktivitet i næringslivet, og det er store prosjekt på gang, både frå kommunen og nasjonale selskap som investerer. Det gir positive ringverknader for dei lokale bedriftene, meiner Bauge.

– Samtidig ser me at både bedrifter og enkeltpersonar er meir usikre enn tidlegare. Me er i kontakt med mange kundar om dagen. Spesielt er me oppmerksame på bedriftene som har aktivitet i Europa eller som kan vore påverka av sanksjoner, fortel ho.

Ho meiner det er viktig at næringslivet i Kvinnherad no er klar over at det er naudsynt med god planlegging framover.

– Situasjonen endrar seg raskt, og det er vanskeleg å føreseia utviklinga. Vår oppgåve er å vera tilgjengelege og hjelpa bedriftene med planlegginga, seier ho om sin jobb i denne tida.

Sluttrekningen

Ho fryktar at det er me som privatpersonar som får sluttrekninga av situasjonen som no utspelar seg.

– Forutan gartneribransjen og bøndene, så er det ingen i næringslivet som har fått straumstøtte. Spesielt i desember og januar vart rekningane høge for mange av kundane våre. Produksjonsbedrifter er vanlegvis så store at dei har eigne rekneskapsavdelingar, og dermed har ikkje me dei som kundar, men eg veit likevel at straumkrisa råka dei hardt, innleiar ho.

– Det som blir spennande å sjå om næringslivet slit etter straumkrisa og handelsboikotten av Russland. Eg trur ikkje det er tilbod av varer som blir eit problem, men i større grad at forseinkingar av leveransar og auke i prisar som følgjer. Det kan få forbrukarane til å sitja på gjerdet, i staden for å handla, vurderer Bauge.

Bauge understrekar poenget ved å peika på ein av deira kundar i transportbransjen som blir råka av dyrare drivstoff.

– Kunden må leggja på sine prisar, som gjer varene dyrare. Industrien vil merka det, bygg og anlegg definitivt. Sjølv om me har varene tilgjengeleg, så har kvart ledd i heile verdikjeda auka så mykje i kostnad i løpet av den siste tida, at mange kjem til å vegra seg for å setja i gang med prosjekt, meiner rådgjevaren.

Løysingsorienterte

Måten pandemien var handtert av kundane hennar, gler Bauge.

– Dei var flinke til å omstilla seg. Til dømes småbedriftene innan handel var kreative og løysingsorienterte. Mange av butikkane har ikkje fått kompensasjonsstønad etter pandemien, men likevel jobba seg gjennom nær to år med koronarestriksjonar, forklarer Bauge.

Parallelt ser ho også for seg at reiselivsnæringa i Norge kjem til å merka situasjonen som utspelar seg no, der auka energiprisar drar dei fleste andre kostnader opp i Europa.

– Kor mange frå andre land kjem til å reisa til Norge? Ein stor del av reiselivsnæringa er knytt til utanlandske besøkande, også i vår kommune. Det vil ha ringverknader på store delar av næringslivet i Kvinnherad om dei uteblir i år også, spår Bauge.

I fjor fekk ikkje Rosendal Fjordhotel tak i nok arbeidskraft, korkje norsk eller utanlandsk, til å halda ope for full kapasitet. Resultatet var at dei ikkje kunne ha større belegg enn 70 prosent av totalen.

– Det er slikt som får ringverknader, for fleire overnattande i Kvinnherad hadde betydd meir omsetnad for fleire, resonnerer rådgjevaren.

Næringslivet sin situasjon rislar seg ut til vår kvardag som privatpersonar. Ja, alt blir dyrare no, men vårt liv og vår kvardag er framleis ganske lik det han var. Me er framleis trygge, me får maten me skal ha, men uvissa som situasjonen verda er i no, kan påverka kva folk tør å gjera, kva som ein tør å investera. Dette kan bli langvarig, og då vil det påverka framtida til næringslivet. Me må vera gode støttespelarar, viss kundane våre kjem opp i slike situasjonar, vera med på planlegginga, sluttar Bauge.