Ungdomsrådet uroa for den psykiske helsa til dei unge

Det var leiaren i Ungdomsrådet, Elisabet Brakestad Boge, som målbar ei bekymring for den psykiske helsa til unge i Kvinnherad. Grenda tok ein prat med Elisabet for å høyra meir om kva tankar og erfaringar som ligg bak appellen i kommunestyret.

Elisabet er 17 år og går 2. året på helsefag-lina ved KVV. Ho refererer til koronapandemien og nedstenginga 12. mars 2020, som inngangen til ein periode som vart vanskeleg for barn og unge, og som ho meiner ein ser konsekvensane av nå.

Ho peikar på at det å måtta ha heimeskule og å kunna omgåast veldig få, skapte einsemd blant unge. Det var få å vera sosiale med når ingen kunne komma på døra lengre, og veldig få hadde kameraet på under teams-undervisinga. Dermed fekk ein heller ikkje sjå kvarandre sine andlet, er blant tinga ho nemner.

– Kva er grunnen til at de i Ungdomsrådet tek opp dette temaet nå?

– Me har fått høyra at ungdom slit med einsemd, depresjon og sosial angst etter pandemien. Det er mange som slit, noko som også har vore på nyheitene. Derfor er det veldig viktig å setja inn tiltak nå. Me hadde òg lyst til å gje beskjed til politikarane om at dei til dømes ikkje må stenga ungdomsbasane.

Ungdomsbasane er sosiale stader der ein kan møta andre ungdommar, samt ungdomslosane og utekontaktane, og dei er i følgje Elisabet svært viktige for mange unge.

Det er to ungdomsbasar i Kvinnherad, ein i Rosendal, Ungdomsbase Nord, og ein på Husnes, Ungdomsbase Sør. På Husnes har dei ope for alle ungdommar tre gonger i veka, og ein dag spesielt for dei eldre ungdommane. I Rosendal har dei ope to gonger i veka.

Grenda har tidlegare i år skrive om oppussinga av lokala til Ungdomsbase Sør, samt den nye mekkegarasjen ved Ungdomsbase Nord.

Vanskeleg å snakka om

Elisabet legg til at ho ikkje trur dei unge har lyst til å stå fram med at dei har hatt det vanskeleg, og at det ikkje er vanleg å gjera dette. Mange kan oppleva det skamfullt å slita psykisk, og vil helst vera anonyme.

– Ikkje alle tør å snakka med vener eller foreldre om at dei slit, seier ho.

Me spør om det ikkje er slik at det er blitt lettare å snakka om psykisk helse, etter at til dømes ulike kjendisar har stått fram og vore opne om eigne psykiske problem. Tidlegare i haust var også heile Norges "Helsesista", Tale Maria Krohn Engvik, på Husnes og heldt føredrag for ungdom og vaksne om psykisk helse. Noko av føremålet var å auka kunnskapen og senka barrierane for å snakka om psykisk helse.

– Openheita kan hjelpa nokon, men ikkje alle, svarar Elisabet. Ho er oppteken av dei kanalane som finst i nærmiljøet, og seier at det er vanskeleg å vita kor ein kan få hjelp om ein slit. Det er vanskeleg å finna fram åleine.

– Kor skal ein starta? spør ho.

Elisabet peikar på at det hadde hjelpt om helsesjukepleiaren hadde komt oftare til skulane. Per i dag er det veldig avgrensa timar helsesjukepleiar er til stades på dei ulike skulane, synest ho.

Oppsummert er appellen til Elisabet og Ungdomsrådet desse ynskja:

• at ungdomsbasane må varetakast

• at helsesjukepleiar er til stades oftare på skulane

• betre informasjon om kvar ein kan få hjelp dersom ein har psykiske utfordringar