Toppsjefen vitja Hydro Husnes

Då Eivind Kallevik fekk opprykk frå leiar for Hydro Aluminium Metal til konsernsjef, vart Hanne Karin Simonsen hans erstattar.

– Eg har vore her ein gong før, men eg har ikkje sett fabrikken før. Eg har vore i mi nye rolle i mindre enn tre veker, og det har vore viktig for meg å koma ut og sjå fabrikkane, forklarte Simonsen som i løpet av veka vitja Sunndalsøra og Karmøy, i tillegg til Husnes.

Skiftmøte

– Eg har lyst å møta menneska og forstå kva som føregår, så eg har mellom anna vore med på eit skiftmøte i dag. Eg fekk sjå heile elektrolysen og halve støyperiet. Å sjå verket og forstå tilstand er ein ting, men vel så viktig er det å treffa folka, meinte Simonsen.

Ho hadde også merka seg både uvant høg kvinnedel i produksjonen, og lågare snittalder enn ved andre verk.

– Eg ser at det er tilsett mange yngre ved Hydro Husnes, kommenterte ho.

– Korleis er det å skaffa seg kvalifisert arbeidskraft når ein utvidar så mykje som de gjer?

– So far, so good, sa fabrikksjef Jon Ola Ystgaard.

– Men det blir ein hardare og hardare kamp framover å få tak rett folk. Samtidig skal me ta vare på dei me har, og heva kompetansen deira. Me får gode søkjarar til lærlingplassane, og det er ein kjærkomen rekrutteringsbase for oss, la Ystgaard til.

Lågast avtrykk

Simonsen fekk også helsa på ordførar Vegard Bjørnevik.

– Me snakka om folk, lærlingordning og kva som er viktig for Kvinnherad, om korleis me jobbar som gode naboar, og snakka om felles agendaer og utfordringar, refererte Simonsen.

Dei diskutert også historia og framtida til aluminiumsverket. Norge står for 40 prosent av den europeiske aluminiumsproduksjonen, og veldig mykje i det grøne skiftet er avhengig av nettopp det metallet.

– Me skal levera volum, men også med kvalitet og stabilitet, og så leverer me den grønaste aluminiumen i verda. Me er verdsleiande på lågkarbon-aluminium. CO2-delen er fire kilo pr. kilo aluminium hos oss, medan resten av verda snittar på fire gonger så mykje, påpeika fabrikksjefen og toppsjefen i kor.

Betalingsviljen er stor for reinare aluminium, og Hydro Husnes leverer sertifisert aluminium som er produsert med eit fotavtrykk under dei omtala fire kiloa CO2 pr. kilo metall.

– Me treng å engasjera heile organisasjonen for å ta store og små steg for å halda utsleppstala våre lågast mogeleg, slo Simonsen fast.

Kraftbehov

Simonsen annonserte at neste besøk ikkje er langt unna i tid, og ho då må få sjå på andre område av verket.

– Det skjer mykje spennande her, blant anna med A-halloppgraderinga, meinte ho.

Jan Ola Ystgaard konstaterte at ein er i god rute der.

– Me er er så og seia ferdig med det første trinnet, som hadde oppstart i fjor haust. Me har starta opp omnar i nordenden, og så stansar me omnar i sørenden for å skifta dei ut. Det arbeidet kjem til å gå til august/september neste år, orienterte Ystgaard.

I alt er det 200 omnar som då er bytta ut i A-hallen. Når Hydro-leirane snakkar om stolt historie og spennande framtid, er tilgjenge på kraft ein avgjerande faktor.

– Eg har litt halvflåsete sagt at eg er Kvinnherads einaste offentleg kjente vindkrafttilhengar. Poenget er at skal me i Norge kombinera å utvikla industri og samtidig nå klimamåla våre, må det meir energi til, argumenterte Ystgaard.

– Me er uroa for at det ikkje skal vera nok energi tilgjengeleg framover, vedgjekk Simonsen.

– Norge brukar rundt 320 TWh energi i året. Eg har argumentert med at vindkraft er noko av det som må til om me skal erstatta heile eller delar av dei 150 TWh med karbonbasert energi som Norge brukar i året, understreka verkssjefen.

– Hydro Husnes produserer eit råmateriale Europa i ei usikker tid treng, og det blir produsert med høgt kvalitet her. Det skal det fortsetja å gjera, med det lågaste fotavtrykket på CO2 i verda, avslutta Simonsen.