I 2024 har Mattilsynet vitja nokon av dei største oppdrettsselskapa i landet. Dei rapporterer om større openheit frå selskapa.

Større openheit, lite læring

Dette er oppsummeringa frå Mattilsynet etter eit år med undersøkingar av nokon av dei største oppdrettsselskapa i Noreg.

Publisert Sist oppdatert

I ei pressemelding oppsummerer Mattilsynet sine erfaringar etter ei rekke besøk dei har hatt hjå ulike oppdrettsselskap i 2024. Gjennom desse revisjonane har der blitt undersøkt om oppdrettsselskapa har system, rutinar og internkontroll som oppfyller regelverkskrava rundt dyrevelferd og -helse.

Ei revisjon inneber også verifikasjonstilsyn ved ein del av lokalitetane til selskapa. Mattilsynet har til hensikt å sjekka at kart og terreng stemmer overeins, altså om dei overordna planane til selskapet vert omsett til rett praksis ute ved merdane.

– Me meiner at ei betring på systemnivå betyr betring for flest mogleg dyr. Dersom revisjonen avdekker avvik eller punkt som må betrast, skal selskapet følgja opp dette i sin organisasjon, seier direktør Bård Skjelstad i Mattilsynet.

Skal bidra til læring

Mattilsynet følgjer opp funn i tett dialog med selskapa, men det er oppdrettarane sitt ansvar å vurdera kva tiltak som vil vera naudsynt for å korrigera avvik. Dei skal forsikra seg om at tiltaka faktisk har hatt effekt.

Eit viktig mål i revisjonsarbeidet er å bidra til felles læring i næringa, og Mattilsynet publiserer difor alle revisjonsrapportar fortløpande.

– Me opplever at openheita har blitt større gjennom året som har gått, med tanke på kva dokument selskapa er komfortable med å gje innsyn i. Men førebels ser me lite læringseffekt mellom selskapa, seier Skjelstad.

Mange funn går igjen

Det er stort sprik i kor godt selskapa forstår regelverket. Etter åtte gjennomførte systemrevisjonar ser Mattilsynet også fleire funn som går igjen. Mellom anna ser dei at data ikkje vert samla inn systematisk, og difor ikkje kan brukast som gode kunnskapsgrunnlag for å ta beslutningar.

Ein ser også at velferd ikkje vert dokumentert godt nok, noko som gjer det vanskeleg for selskapa å vurdera risiko, og setja inn tiltak for å verna fisk mot unødige påkjenningar. Mattilsynet rapporterer at det ikkje er nok samanheng mellom risikovurderingar og planar som selskapet gjennomfører – altså kan det verka som at oppdrettarane ikkje i høg nok grad tek omsyn til risikovurderingar i drifta si.

Dei har også sett at planar om biosikkerheit ikkje alltid vert sett ut i live i praksis. I tillegg konkluderer Mattilsynet med at avvikshandtering sjeldan fører til systematisk, kontinuerleg betring av drifta.

Fleire av oppdrettsselskapa melder tilbake til Mattilsynet at revisjonen har vore krevjande, men lærerik, og at revisjonen har fått opp gode funn og bidrege til å løfta dei som selskap.

Powered by Labrador CMS