Stor tilbakegang for isbreane i 2024 - Bondhusbreen går mest tilbake i Sør-Noreg
NVE rapporterer at Bondhusbreen har gått tilbake heile 54 meter på eitt år. – Sørgeleg, men ikkje uventa, seier nasjonalparkforvaltar Astrid Bakke Haavik.
NVE har gjennomført ei måling av 35 isbrear i 2024, og samanlikna med tidlegare målingar. Av dei 35, driv 33 brear og smeltar. Samla sett har alle dei målte breane gått tilbake med gjennomsnittleg 25 meter i løpet av 2024.
Sidan år 2000 har nær sagt alle breane i Noreg minka. Dette følgjer same mønster som isbrear i heile resten av verda. NVE måler isbreane på to måtar, fortel breforskar Liss Andreassen i NVE.
Annonse
Måler tilbakegang og tynning
– Me måler på to måtar. Det er målt brefront-endringar på 35 brear i år, altså tilbakesmeltinga ved brekanten. I tillegg måler me massebalansen ved enkelte brear, då ser me på om breen vert tjukkare eller tynnare. Generelt vert breane tynnare og dei kryp tilbake i eit aukande tempo, forklarar ho.
NVE har ikkje måla endringar i tjukkleiken i Folgefonnsbreen i år, men Andreassen opplyser om at dette skal verta gjort i 2025. Tilbakesmelting er derimot blitt måla på seks ulike brear tilknytt Folgefonna. I tillegg til den store tilbakesmeltinga i Bondhusbreen, målte dei Botnabreen, Gråfjellsbreen, Buerbreen, Svelgjabreen og Blomstølskardsbreen.
Brefrontsendringar (meter) målt i Folgefonna
| Bre | Kommune | Tilbakesmelting 2023-24 | Tilbakesmelting 2014-24 |
| Botnabrea | Kvinnherad | – 1 | – 261 |
| Gråfjellsbrea | Kvinnherad | – 6 | – 494 |
| Buerbreen | Ullensvang | – 33 | – 206 |
| Bondhusbrea | Kvinnherad | – 54 | – 314 |
| Svelgjabreen | Etne | – 6 | – 52 |
| Blomstålskardsbreen | Etne | – 19 | – 159 |
Stemmer med klimaforsking
Annonse
Breforskar Liss Andreassen seier at tala viser ei oppsiktsvekkande utvikling i smeltinga.
– Det som er dramatisk, er at tala på tilbakesmeltinga ser ut til å auka for kvart år. Smeltinga går altså fortare og fortare. Klimaet er i endring og isbreane er ikkje i balanse med det, seier ho.
Nasjonalparkforvaltar Astrid Bakke Haavik synest det er ei sørgjeleg utvikling, men ho er ikkje overraska.
– Dette er heilt i tråd med dei prognosane me tidlegare har fått frå klimaforskarar. Det er vanskeleg å verna nasjonalparken mot klimaendringane. Isbreane er det tydelegaste beviset me har på at klimaendringane er her, og det foregår i dag, slår ho fast.
