Slik markerte sjukeheimane eldredagen: – Utruleg kjekke dagar
I førre veke skipa alle sjukeheimane i kommunen til ope dag, og torsdag var Halsnøytunet, som sistemann ut, klare til å ta i mot gjester.
– Me ynskte å markera den internasjonale eldredagen, som er 1. oktober, så desse dagane her har vore i samband med den. Det har vore utruleg kjekke dagar. Sjølv om det er litt rolegare her i dag, så har det vore veldig stort trykk både i Rosendal og på Husnes dei andre dagane. Til saman hadde me kring 200 personar innom, fortalde sektorleiar for helse, omsorg og sosial Åslaug Brænde.
– Det er viktig å vera i dialog med dei ulike tenestene, i tillegg er det veldig kjekt å få snakka med folk som eg elles ikkje snakkar med. Me ynskjer å arrangera ei årleg markering av eldredagen, men om det blir akkurat slik som dette er noko usikkert. Det får me sjå, la ho til.
Lite gebiss
Brænde fortel også at noko av det dei ynskjer å oppnå med dei opne dagane er å koma i forkant.
– Me ynskjer å koma ting litt i forkjøpet for det går gale, spesielt kanskje dette med sosial einsemd. Me har eit rikt frivillig-liv her i Kvinnherad, men for mange er den terskelen høg, og det er gjerne vanskeleg å finna eit fellesskap, sa Brænde.
– Då er det fint at slike dagar kan samla såpass mange ulike aktørar slik at folk kan koma og få høve til å få både råd og rettleiing, og oppdaga alt det som faktisk skjer rundt i kommunen her, fortsette ho.
Etter sektorleiaren sin opningstale og underhalding i form av livemusikk med Rustne Menn, som også etter kvart utvikla seg til allsong, var det så klart for stands og kaffidrøs.
Sjølv om ikkje alle aktørane som hadde vore med i Rosendal og på Husnes hadde teke turen til Halsnøy, var det likevel ein god gjeng i sving i kantina på Halsnøytunet. Blant dei som hadde teke turen var tannpleiarane Ann-Karin Bekvik og Odny-Elise Vivelid som stod klare med både gode gamle plansjar, vareprøvar og ikkje minst flust av tips og råd til god tannhelse langt inn i alderdomen.
– Då eg byrja som tannpleiar for 34 år sidan, så hadde dei aller fleste gebiss, eller såkalla heilprotese. I dag er det derimot omvendt, det er dei færraste som har heilprotese i dag. Men akkurat det er også heilt avhengig av gode rutinar, nok personale og god tid, sa tannpleiar Bekvik.
– Men minst like viktig er alt ein gjer heime før ein kjem til sjukeheimen. I fasen frå oppegåande sjølvstendig til sjukeheim kan det fort gå nedover med tannhelsa. Derimot så finst det mange hjelpemiddel som folk ikkje veit om, men ikkje minst er det viktig med årlege besøk til tannlegen, fortsette ho.
Bekvik fortel også at det har vore god trafikk innom standen i løpet av desse dagane.
– Det er mange som har hatt spørsmål om ulike ting, det er også mange som har komt innom berre for prata om plansjen me har med oss om amalgamfyllingar. Den er det nok mange som hugsar igjen frå tannlegekontora før i tida, smiler Bekvik.
Allsidig musikkterapi
Også musikkterapeut Kristiana Zaurina, som er Kvinnherad kommune sin fyrste og einaste av sitt slag, hadde stand i kantina og fortalde engasjert og livleg om akkurat kva det inneber.
– Eg er rundt på alle sjukeheimane, i tillegg er eg med i heimetenesta og på alderspensjonatet i Ølve, der eg har både gruppetimar og individuelle timar. Det er kjempespanande, sjølv om det absolutt har vore ein veg å gå som fyrste musikkterapeut i kommunen, så får me det til, fortalde Zaurina.
– Hovudsakleg så ser eg på korleis me kan bruka musikken til å nå ulike mål. Musikken kan forbetre både hukommelse, sinnstemning og livskvalitet, men den kan også brukast som smertelindring. Det gjeld å sjå kvar enkelt og ha fokus på deira interesser og resursar, fortsette ho.
Musikkterapeuten tykkjer det er flott at slike opne dagar vert arrangerte, men skulle ønske at fleire hadde teke turen innom.
– Det har kanskje vore litt lite folk, men det er veldig kjekt at såpass mange har kome bort til til standen min og spurt om kva eg driv med. Eg skulle gjerne ha teke i mot fleire folk i tenesta mi, men i og med at eg er innom både sjukeheimane og heimetenesta så har eg dessverre ikkje kapasitet til det, fortalde Zaurina.
– Men for ei gåve det er å få lov til å arbeide med dette her, og få bruke det til å hjelpa folk, la ho til.