Slik har det gått med Svanhild: – Litt som å ha ansvar for eit lite barn

Tidlegare denne veka kunne Grenda skriva om svana som Hans Egil Antonsen-Tangen fann skadd i vegkanten utanfor huset til han og kona, Karoline Tangen Antonsen. Dei bur like ved Opsangervatnet, kor svana eigentleg held til.

Det viste seg at svana hadde bite over ein ongel med krokar i begge endar. Eine enden hang på utsida, medan den andre sat fast i tunga, og hadde gjort stor skade.

(Saka held fram under lenka).

Redda svane med fiskekrok i tunga

Antonsen-Tangen bestemte seg fort for å gjera noko, og kontakta kona, som råda han til å ta svana med seg til Folgefonna dyreklinikk. Der var det god hjelp å få hos Christian Mæland og Linn Cathrine Thunold.

Fekk kjæledyr

Når Grenda er tilbake berre nokre dagar seinare, fredag ettermiddag for å vera nøyaktig, er svana, som forøvrig har fått namnet Svanhild, blitt frisk og rask.

(Saka held fram under bildet).

– Eigentleg skulle Svanhild hatt nokre doser til med antibiotika, men ettersom ho no er så kvikk og verkar å vera veldig utolmodig og rastlaus, blei vi einge med veterinæren om at tida var inne for å sleppa ho fri, forklarar Hans Egil.

Kona Karoline fortel at det har vore nokre spesielle dagar.

– Vi har lenge prata om at vi kanskje skulle få oss eit kjæledyr igjen. Men det var ikkje akkurat dette eg hadde sett for meg, seier ho, og ler.

For det har ikkje berre vore lett å ta seg av ein vill svane.

Svanhild, som forresten ikkje har fått stadfesta noko kjønn, har vore ein krevande tenåring å ha i hus.

– Då ho etter kort tid begynte å eta godt, bestemte vi oss for å laga til eit lite, avgrensa område der ho kunne få bevega seg litt friare enn inni hundeburet. Det tok ikkje lange tida før ho hadde kome seg ut derifrå. Og etter at ho hadde fått smaken på litt fridom, var det gjort, legg Karoline til.

God hjelp

Ekteparet, som blei «fosterforeldre» over natta, kan fortelja om både vakennetter og uro.

– Det har vore litt som å ha ansvar for eit lite barn. Hans Egil har nok vore desidert mest uroa av oss. Mellom anna gløymde han sjølv å eta, medan Svanhild har vore god og mett heile tida. Dessutan har ho også fått dagleg medisinering av Hans Egil.

(Saka held fram under bildet).

I tillegg måtte Svanhild også få seg eit bad.

– Det gjekk overraskande bra, faktisk. Det såg nesten ut til at ho likte å få seg eit bad, smiler den nybakte «fosterfaren».

Det er bittersøtt at Svanhild no skal reisa frå dei, og Hans Egil medgår at han har fått sansen for den unge svana.

– Eg hadde gjort det igjen, smiler han.

Tok på seg rekninga

Paret håpar at historia skal vera til inspirasjon for andre som kanskje kjem over skadde dyr.

– Vi vil iallfall råda til at ein kontaktar dyrlege dersom ein kjem ut for slike situasjonar, då det ofte er mykje ein kan gjera - ikkje berre avliving, seier Karoline.

Dei har også fått gode råd og tips får Svanehjelpen.

Folgefonna dyreklinikk tok det meste av kostnaden i denne saka, medan Hans Egil og Karoline gladeleg aksepterte å betala 600 kroner.

– Men i ettertid er det mange som har engasjert seg, og fleire av dei gode kollegaene mine ved Retro Brukthandel og Den Grøne frisør har faktisk spleisa på denne rekninga. Ein kollega kom også med hønsemat til oss, noko Svanhild likte godt, seier Karoline.

Sjøsetjing

Tilbake til Opsangersvatnet er Svanhild på god veg ut av buret, og Hans Egil sit på huk i vasskanten. Ho ser ikkje ut til å stressa med å koma seg vekk, og snur seg faktisk mot pappa Hans Egil og lagar nokre forsiktige lydar.

– Du skal den vegen, svarar Hans Egil, og peikar utover vatnet.

Men Svanhild er forsiktig, og held seg nær den nye flokken sin ei lita stund, før ho tar sjansen på å utforska området litt meir. Ho forsvinn bak ein liten odde.

Etter om lag ti minuttar er ho tilbake, for å forsikra seg om at Hans Egil og Karoline framleis er der.