Ei steik forbanna Annemor Ekeland trur banken i Sæbøvik blir for lite møtelokale til formannskapsmøtet 21. april. – Me kjem til å koma mannssterke, for me vil jo inn for å høyre på dette! seier ho. (Arkivfoto)

Sinn og kommentarfelt kokar: - Tatt ut av samanheng, meiner kommunedirektøren

Ei innstilling til ein høyringsuttale får vindkraftmotstandarar til å reagera. - No er påsken øydelagt, seier Annemor Ekeland.

Publisert Sist oppdatert

Vestland fylkeskommune har utarbeidd forslag til planprogram regional plan for fornybar energi, og sendt dette sendt på høyring. Frist for uttale på forslaget er 23. april 2022, og innspelet frå Bjerkvik skal opp i formannskapsmøtet 21. april.

I innstillinga frå kommunedirektør Ragnhild Bjerkvik kan ein mellom anna lesa følgjande setning: «Kvinnherad har også potensiale for vindkraftutbygging.»

Denne setninga har fått kommentarfelta på Facebook byrja å koka, noko som byrja å syda straks etter at Kvinnheringen først omtalte høyringsinstillinga til kommunedirektøren, tysdag 12. april.

Vil sikre elektrisk energi på fastlandet

I innstillinga peikar Ragnhild Bjerkvik på at det stor vasskraftproduksjon i kommunen, samt fleire vassdrag er verna mot kraftutbygging. Ho slår vidare fast at det er eit potensiale for oppgradering og betre utnytting av allereie utbygde prosjekt og understrekar at det er mogleg med fleire småkraftverk enn Kvinnherad har i dag.

Bjerkvik understrekar at det er stort behov for å sikre elektrisk energi til industriproduksjon på fastlandet, før ho går vidare til spørsmålet om vindkraftutbyggjing:

«Kvinnherad har også potensiale for vindkraftutbygging. Ved førre runde med nasjonal kartlegging av vindkraftressursar vart det markert omfattande og brei lokal motstand mot slik utbygging i vår kommune.» skriv ho i innstillinga til høyringsforslag.

Det er denne delen som har sett sinna og kommentarfelta på sosiale medium i kok.

Nei til vindkraft i Kvinnherad meiner kommunedirektøren kunne referert til det politiske vedtaket frå 2019 som sa tydeleg nei til vindkraftutbygging i Kvinnherad. (Arkivfoto)

– No må me mobilisera

Annemor Ekeland, leiar for aksjonsgruppa Nei til vindkraft i Kvinnherad, er blant dei som er i furore.

– Eg er så sint at eg kokar! utbryt ho, før ho engasjert held fram.

– Me er heilt nøydd å mobilisera, det er farleg det ho no har gjort, og frykteleg provoserande. Dei har i tillegg lagt formannskapsmøtet til banken i Sæbøvik, men det kjem til å koma over 100 personar, så korleis dei skal få plass til alle som vil følgja med på saka der inne, det anar eg ikkje.

Ekeland viser til det politiske vedtaket som vart gjort i 2019, der politikarane samrøystes vedtok at det ikkje skulle opnast for vindkraftutbygging i Kvinnherad.

– Det er dette vedtaket kommunedirektøren skulle ha referert til i innstillinga si, ikkje skrive at det er potensiale for vindkraft her. Me kjempar mot nasjonale og internasjonale utbyggjarar, og no skal me i tillegg måtte kjempe imot vår eigen kommunedirektør? Nei, det er heilt ufatteleg.

Ekeland oppmodar alle som er i mot vindkraftutbygging til å møte opp på formannskapsmøtet 21. april.

– Me skal synleggjera at den sterke motstanden står ved lag i Kvinnherad, og me har heldigvis fått signal frå fleire av partia i kommunen om at me kan kjenne oss trygge på at dei framleis er imot vindkraftutbygging, sluttar ho.

Faktum basert på NVE sine utgreiingar

Bjerkvik er oppgitt over responsen og har følgjande kommentar til Grenda.

– Setninga som blir reagert på er teke fullstendig ut av samanheng. Når eg har skrive at Kvinnherad kommune har potensiale for vindkraft er det berre eit faktum som er basert på NVE sine utgreiingar. Det er ingen dramatikk knytt til dette, og det ligg ingen kjensler bak setninga. I tillegg er innstillinga uskuldig nok berre til eit høyringsforslag til eit forslag til eit planprogram, seier Bjerkvik, noko oppgitt, på telefon.

Kommunedirektøren held fram å peike på at verda har endra seg sidan kommunepolitikarane gjekk saman om eit felles nei til vindkraftutbygging i Kvinnherad i 2019. Ho meiner også at ein er nøydd å gå inn i kvar konkrete sak for å ta stilling til det som er best for samfunnet, næringslivet og naturen.

– Ein kan ikkje sei ja eller nei til desse spørsmåla, men ein må gå inn i kvart enkelt prosjekt og vurdera kvart konkrete tilfelle. Når det gjeld havvind er dette eit heilt nytt industriområde som vil vera viktig for heile Norge og for heile Vestlandet. Ei satsing på havvind seier eg ja til, seier Bjerkvik.

Ragnhild Bjerkvik meiner at setninga som vindkraftmotstandarane no reagerer på er teke heilt ut av samanheng. – Dette er faktum basert på NVE sine utgreiingar, og dessutan noko så uskuldig som ei innstilling til eit høyringsinnspel til eit forslag til eit planprogram, seier ho.

Havvind - eit framtidig industrieventyr

Ho viser til at ei slik satsing vil skapa arbeidsplassar både på land og til sjøs, og understrekar at ei slik satsing vil bidra til at landet har nok energi til å utvikle industrien og til å dekke det stadig aukande straumforbruket.

I innstillinga til høyringsinnspelet til planprogrammet kallar ho havvind for eit industrieventyr, og meiner at forslaget Vestland fylkeskommune har utarbeidd ikkje utforskar dette potensialet godt nok.

«Utbygging av havvind er eit stort industrieventyr som ligg og ventar. Effektane av dette er potensielt enorme, med store moglegheiter for næringsutvikling og industrietableringar i Vestland. Samanhengen med elektrifisering av sokkelen er i tillegg så framtredande at dette bør vere tema i planarbeidet.»

– Førebels ligg me godt an, men me vil trenga energi til å utvikle industrien vidare, seier ho.

Bjerkvik ønskjer elles vindkraftmotstandarane velkomen til å delta på formannskapsmøtet.

Her kan de lese innstillinga til høyringsforslaget som Ragnhild Bjerkvik har skrive:

Val av plantema

Dei føreslegne plantemaa er sentrale for Kvinnherad, det ligg gode vurderingar bak og kommunen sluttar seg til dei. Det er likevel nokre moment som bør koma med i planarbeidet som det vert gjort greie for i det vidare.

Havvind bør ikkje berre skildrast, men også gjerast til tema for målbare ambisjonar. Det er ein sterk samanheng med industriutvikling på land, som i sin tur heng tett saman moglegheitene for elektrifisering av olje- og gassproduksjonen på sokkelen. Vestland og Vestlandet har særlege moglegheiter og utfordringar knytt til dette.

Overføringsnett for elektrisk energi og infrastruktur for transport knytt til hydrogen, ammoniakk og biogass, inkludert desse energiberarane sine innsatsfaktorar, bør kome inn som plantema.

Problemstillingar som er viktige innan dei føreslegne plantema

I vår kommune er det stor vasskraftproduksjon, samstundes som fleire vassdrag er verna mot kraftutbygging. Det er eit potensiale for oppgradering og betre utnytting av allereie utbygde prosjekt og det er også mogleg med fleire småkraftverk enn Kvinnherad har i dag. Regionale insentiv for oppgradering og ny utbygging bør vere del av vurderingane i planarbeidet.

Kvinnherad har også potensiale for vindkraftutbygging. Ved førre runde med nasjonal kartlegging av vindkraftressursar vart det markert omfattande og brei lokal motstand mot slik utbygging i vår kommune. Dette må leggjast til grunn i planarbeidet, og i den grad vindkraftutbygging vert vurdert må ein samstundes vurdere korleis dette kan sameinast med lokale omsyn og lokale haldningar til utbygging.

Det er viktig at elektrisk energi blir gjort tilgjengeleg til framtidig industriproduksjon på fastlandet. Elektrifisering av olje- og gassproduksjonen på sokkelen kan koma i konkurranse med dette og skapa uheldige ringverknadar.

I utkastet til planprogram vert havvind utelukka frå målsettingar i planen av di utbygging vil skje utanfor Vestland fylke sine grenser. Utbygging av havvind er eit stort industrieventyr som ligg og ventar. Effektane av dette er potensielt enorme, med store moglegheiter for næringsutvikling og industrietableringar i Vestland. Samanhengen med elektrifisering av sokkelen er i tillegg så framtredande at dette bør vere tema i planarbeidet.

Medverknad i planarbeidet

I planprogrammet kjem det ikkje detaljert fram korleis medverknad skal gjennomførast ut over minstekrava i plan- og bygningslova; desse prosessane burde vore grundigare skildra. Oversikta over målgrupper for planprosessen er likevel god og dekker forvaltning, næringsliv, interesseorganisasjonar, innbyggjarar og nettverk på ein god måte.

Vi ønskjer lukke til med planarbeidet, å ser fram til å bidra i det vidare.

Powered by Labrador CMS