Riggar for lokal omsorg og inkludering

Torlaug Sætre er pensjonist og bur i Lonabråtet. Ho tykkjer det er fælt å sjå korleis situasjonen i Ukraina har utarta seg. Kan ho vera med på å hjelpe flyktningane som kjem på ein eller annan måte, vil ho gjerne bidra.

– Kan eg gjera noko for å hjelpa, vera til trøyst eller avlastning, så vil eg det. Det må vera knalltøft for dei som kjem. Me må ta i mot dei med opne armar, seier Torlaug tydeleg rørt.

Alle frivillige er velkomne

Anja Thunold og Veronica Thorsen smiler og ynskjer velkommen, både til ny frivillig og bladfyk.

– Me treng alle dei frivillige me kan få – om det er å steika vaflar, hjelpe med køyring, eller vera nokon å gå tur eller prata med – her tar me i mot alle som vil bidra, seier Veronica takksamt, før ho legg til:

– Det er rørande kor mange som melder seg. Og med desse nye lokala har me moglegheit å skapa desse viktige møtestadane.

Kvinnherad kommune har så langt teke i mot 20 flyktningar, og fleire kan koma når som helst. Alle desse skal bli integrert i samfunnet, og då er inkludering ein nøkkelfaktor. I dette arbeidet blir dei frivillige omtala som rosina i pølsa.

Flyktningmottak på Husnes: – Viktig å byggja ein god grunnmur

Behovslister på Facebook

Arbeidet med å rigga mottakssenteret og etablera eit lokalt støtteapparat rundt flyktningane er godt i gong, trass i at dei ikkje er i mål.

I andre enden av dei nye lokala til frivilligsentralen er mottakssenteret i etableringsfasen. Og midt i mellom desse to avdelingane er ein gratisbutikk etablert på rekordtid. I denne skal flyktningane kunne kome for å hente utstyr og klede dei har behov for. Fleire hyllemeter og enno fleire kvadratmeter golvplass er allereie fulle av bruksgjenstandar som har blitt levert inn dei siste dagane.

Veronica og Anja presiserer at dei ynskjer å ta i mot heile, skikkelege ting – og ikkje slikt som ein elles hadde villa kasta. Dei er likeins opptekne av at tinga skal fylle eit behov hos dei som kjem. Dette er løyst med at Frivilligsentralen legg ut lister over det dei faktisk treng på Facebook, slik at lokala deira ikkje blir ein oppbevaringsplass for saker som ikkje kjem nokon til nytte.

– Det mest naudsynte får dei jo dekka gjennom NAV, men det er også ein del ting som er kjekt å kunne kjøpa nytt. Difor har vi ein vipps som folk kan nytta om dei ynskjer å bidra på den måten, informerer Anja.

Dette systemet er det same som dei nyttar under julegåveaksjonen, berre at hjelpa i denne omgang går til dei ukrainske flyktningane som kjem.

Brubyggjarar

Den viktigaste ressursen i alt dette er dei frivillige, og fleire av dei nyanmeldte ressursane er på plass når Torlaug og Grenda dukkar opp.

– Nadja meldte seg før helga. Ho snakkar russisk og kan oversetja, forklarar Veronica og rettar seg mot Nadia Telste.

– Ukrainsk, russisk og kviterussisk er ganske like språk, det er litt som norsk, svensk og dansk, fortel ho.

I tillegg til å vera til hjelp innan språk og kommunikasjon, ynskjer ho også å bidra med det som elles trengs. Nadja kjenner dessutan godt til kulturen til i Ukraina, og kan såleis også fungera som ein kulturell brubyggjar.

Vidare har ho stor omsut for råvare-utvalet dei vil bli møtt med. I forhold til det dei er vane med i heimlandet, verkar sjølv dei norske butikkane med størst sortiment spinkle i forhold.

– I Ukraina lagar dei all maten frå botnen, og kjøkenreiskapar er difor noko dei vil ha bruk for når dei kjem, seier ho, og legg til at ukrainarane helst drikk te, så av koppar og kar er det viktigare med te-servise og vasskokar enn kaffikopp og -traktar.

Mentalhygiene

Som på bestilling kjem Ernst Jaggi, ein ringrev hos frivilligsentralen, inn dørene. Brødformer, paraply, eit rikhaldig syskrin og ei symaskin er blant tinga han kjem med, saker han har sett at det var behov for på Facebook-listene til Frivilligsentralen.

Jaggi er berre ein av mange som kjem innom med saker som har vore meldt behov for. Engasjementet er tydeleg stort, noko Veronica og Anja kan stadfesta.

Også Aase Hauge er på plass blant dei frivillige. Ho peikar på at det å stilla opp for andre også gagnar ein sjølv. Ved nyttår flytta ho heim att til Kvinnherad etter mange år, og staden ho ein gong reiste frå var jo ikkje lenger den same.

– Det er vanskeleg å koma heim etter 40 år òg. Ein må på ein måte starta på nytt igjen, for dei eg kjende her før er jo ikkje her lenger, seier ho.

Som ein kommentar til sysakene som Ernst kom med, meiner ho at slike bidrag er gull verd.

– Handarbeid får tankane til å stilna, det er mentalhygiene, smiler ho.

Varierte oppgåver

Nokre av oppgåvene dei frivillige har framføre seg er å lage i stand hushaldnings-kit til dei ulike personane som kjem, slik at dei kan ta med seg det dei har behov for når dei får tildelt eit husvære. Flyktningane skal busetjast på Husnes og i Rosendal, kor det er kort veg til det dei treng av tenestetilbod.

– Det er ein frivillig som har lurt på om det ikkje ville vore mogleg å etablera ein møtestad i Rosendal òg, men skal me gjera det, har me behov for fleire folk, samt ein stad å vera. Dette er noko me vil jobba med framover, fortel Anja.

Ho og Veronica oppmodar difor folk i Rosendal og områda rundt, som kan tenka seg å bidra til å få ein slik møtestad opp og gå, til å ta kontakt med dei, slik at dei vonleg kan organisere eit liknande tilbod til flyktningane som blir busett i indre luten.

– Og kva kan innbyggjarane elles gjera for å ta i mot desse på best mogleg måte?

– Ver raus og inkluderande! Dei som har barn kan invitere med seg dei som kjem på aktivitetar. Det er slik ein får til inkludering, seier Veronica, før ho held fram:

– Alle tilboda me har her på frivilligsentralen er tufta på dei frivillige. Det er dei som er essensen i alt me gjer. Me hadde ikkje klart dette utan.