Nye tal frå UngData: Vanskeleg for foreldre å setja grenser

Spørjeundersøkinga UngData vert gjennomført omtrent kvart tredje år, og omtrent 85 prosent av ungdomane i Kvinnherad svarar på undersøkinga. UngData-tala går tilbake til 2013, noko som gjer at ein har eit godt samanlikningsgrunnlag for korleis vilkåra for dei unge utviklar seg over tid.

I år er det spesielt nokon av tala som uroar avdelingsleiar for Familiestøtte i eining Barn og familie, Vigdis Gammelsæther.

Grenselaus skjermtid

– Undersøkingane gjev eit godt kunnskapsgrunnlag for målretta førebyggande tiltak for at ungdommane våre skal ta gode val og ha det bra, seier Gammelsæther.

Tala viser at ungdommane stort sett har det godt i kommunen vår. 81 prosent av dei spurte svarar at dei er nøgde med liva sine. Dei er også trygge på foreldre og lokalmiljøa. Det er også tal som vitnar om at foreldrepåverknaden er god, ifølge Vigdis Gammelsæther.

– Me får stadfesta at foreldra er dei viktigaste førebileta i ungdommane sine liv.

Det er når skjermbruken til dei unge blir avdekka at ein får urovekkande tal. 90 prosent svarar at dei brukar telefonen meir enn tre timar kvar dag. 70 prosent av vidaregåande-elevane meiner sjølve at dei brukar for mykje tid på skjermen. Dei same ungdommane melder at dei likevel ikkje klarar å redusere denne tida aleine.

– Me veit kor dårleg påverknad den skjermen kan ha på oss. Ikkje berre tida me brukar, men innhaldet dei unge får servert kan vera ekstremt, valdeleg eller seksuelt. Foreldre har ofte lite kjennskap til kva ungdomane er inne på. 40 prosent av alle tiendeklassingar har for eksempel fått tilsendt nakenbilete, viser tala i UngData.

Samstundes svarar ungdommane at det er ein klar nedgang i kor mykje foreldra bryr seg om skjermbruken deira. I førre undersøking, i 2021, var det 44 prosent av ungdommane som svarte at foreldra sette grenser for skjermbruken, no har talet gått ned til 33 prosent.

Søvn og psykisk helse

– Det er kjempevanskeleg å vera forelder i dag, og skulle setja grenser for bruken av telefon. Me oppfordrar foreldre som strevar til å be om hjelp frå Eining Barn og Familie, insisterer Vigdis Gammelsæther.

Ein av konsekvensane av skjermbruk er at born og unge får for lite søvn, opp mot 70 prosent av ungdommane svarar at skjermbruk påverkar søvnen negativt. Undersøkinga viser ein stor auke av ungdom som søv mindre enn seks timar om natta, og dette meiner Gammelsæther er alvorleg.

– Me veit at søvn har ein direkte samanheng med den mentale helsa vår. Er me nedstemte eller deprimerte, er søvn det mest effektive remediet til det. Utan nok søvn, hamnar me fort i ein negativ spiral, seier ho.

Ung i Kvinnherad

Vigdis Gammelsæther hevdar at grunnlaget for søvnrutinar startar alt i barnehagen. Det har for mange blitt vanleg å la ungane høyre på lydbok eller musikk til dei sovnar.

– Det kan bidra til innlæring av ein uheldig rutine der telefonen skal vera med i senga. Dette er svært vanskeleg å avvikle om det fyrst er etablert. Born må få læra seg å sovna utan lyd, for hovudet treng fri frå alle sånne stimuli, meiner ho.

Gammelsæther vil det skal bli like vanleg å be om hjelp med foreldrerollen som det er å melda seg på eit valpekurs når ein får seg hund.

– Ta kontakt med Barn og Familie. Det er ikkje meir skummelt enn eit valpekurs for nye hundeeigararar. Me sit med kunnskap og erfaring, og kan hjelpa til med rådgjeving både når det gjeld leggerutinar, skjermbruk, eller andre ting.

Dei tilsette ved Familiestøtte driv no og vidareutviklar eit førebyggande program, «Ung i Kvinnherad», saman med skulane og politiet. Førebels har dei jobba målretta inn mot 7. klasse kvart år, noko dei håpar å utvida. Men dei ynskjer seg fleire innspel frå foreldre om kva dei treng av hjelp og støtte når det gjeld grensesetjing i heimen.

Fleire får lov til å drikka

– Kan FAU gjera noko for å koma skjerm-problema i forkjøpet?

– Ja, foreldre kan for eksempel invitera helsesjukepleiar, politiet eller oss frå Familiestøtte med på foreldremøte for å snakke om dette. Me skal snart ha ein kaffidrøs på eit foreldremøte, og snakka om korleis foreldra kan samarbeida for å laga ein god og trygg oppvekst for ungane.

Éit av tiltaka som Gammelsæther ynskjer å utvikla er samtalemøter med både ungdommar og foreldre i 9. steg som handlar om alkohol og debutering. Når det gjeld alkohol, viser også undersøkinga at foreldre er meir ettergjevande enn før.

– 38 prosent av ungdom på vidaregåande får lov til å drikke alkohol før dei er 18 år, mot 16 prosent i 2019. Kva vitnar dette om? lurar Vigdis Gammelsæther på.

Undersøkingar viser at ungdom drikk meir når dei får lov til det av foreldra, enn om dei vert sett grenser for. Dette kan også påverka ungdommen i negativ retning når dei gjeld å prøva narkotika, noko dei får tilbod om i aukande grad. Dei seier lettare ja til sterkare stoff dersom dei alt har drukke alkohol.

Vil ha innspel

– Me treng at alle foreldre får snakka saman medan ungdommane er tilstades og tar del i samtalen. Eit felles foreldremøte der ein får snakka om utfordringar i ungdomstida. Det har me gjort ein del alt, og det styrker foreldra i si grensesetjing.

No vil Gammelsæther rådføre seg med foreldra:

– Det er viktig for born at det er foreldra som bestemmer. Då tenker eg at foreldra kan trenga meir støtte og hjelp for å stå stødig i grenser på heimebane når det gjeld, mellom anna, skjerm, og eg vil ha innspel frå dei om kva dei treng.

Kva tenker du om det som kjem fram i denne artikkelen?

Gå inn her eller skann QR-koden nedanfor for å gje tilbakemelding og innspel: