– Nok ein gong må damene ta til takke med smular

Andre tema ut for kvelden var heiltid/deltid, som var etterspurt av LO Kvinnherad. Ordførarkandidatane fekk spørsmål om både mangelen på heiltidsstillingar i kommunen, bruken av vikarbyrå, og mogelege løysingar for betre rekruttering til læraryrket.

Ufrivillig deltid

Så vel som alle kandidatane og partia var rørande einige om at talet på heiltidsstillingar i kommunen måtte opp.

– Me er mest opptekne av at dei som ynskjer å jobba 100 prosent faktisk får høve til det. Me trur at mykje av grunnen til at fleire seier at dei ikkje orkar å jobba 100 prosent, er fordi grunnbemanninga er for låg, men når alle får heile stillingar så vil grunnbemanninga gå opp. Heiltid skal vera normalen, me kan ikkje lysa ut små stillingar, sa Arbeidarpartiet sin fyrstekandidat Thea Vaage.

Ordførarkandidaten for Sosialistisk Venstreparti, Silje Nordtveit Olsen sa seg einig, men peika også på problemet med den låge rekrutteringa og manglande likestilling.

– Kva stilling er det kommunen tilbyr dei som er ferdigutdanna helsefagarbeidarar? Jo, 16,2 prosent. Du kan verken forsørgja familien eller få deg husrom med det, og så lurer folk på kvifor ein ikkje klarer å rekruttera til denne sektoren, sa Olsen.

– Og så er det slik, også i dette yrket, at det er flest menn som får ei 100 %-stilling, medan damene nok ei gong må ta til takke med smular, fortsette ho.

Ordførarkandidaten for KrF, Alf Jarle Langeland sa seg også einig med Arbeidarpartiet, men understreka at god KrF-politikk er å jobba for å få til fleksible løysingar.

– Dei som ynskjer å gå ned i stilling må få lov til det. Det er nokon som har andre verdiar enn å jobba og tena pengar, det å vera heima med små born til dømes. Så fleksible ordningar er viktig, slik at desse då kan vera trygge på at dei får att jobben når dei ynskjer det, understreka Langeland.

Senterpartiet med ordførarkandidat Veronica Thorkildsen Thorsen meinte at KrF har eit poeng.

– Me er heilt i mot ufrivillig deltid, men det er klart at det likevel må vera ein viss valfridom i dette, meinte Thorsen.

Rekruttering av lærarar

Politikarane vart også spurte om kva dei tenkjer å gjera for å snu trenden i høve dårleg rekruttering og dalande søkjartal til læraryrket.

Også her var så godt som alle partia einige. Mange meinte blant anna at eit av dei viktigaste tiltaka er eit tett og godt samarbeid med Utdanningsforbundet for å finna ut kva som faktisk må til for å løysa problema. Fleire peika også på dei ulike utfordringane som yrket har i dag.

INP sin kandidat, Jostein Rødland, som tidlegare lærar sjølv, meinte at lærarane i dag brukar meir tid på dokumentasjonskrav enn faktisk undervising.

– Det er blitt for byråkratisk å vera lærar, folk skyr det. Alt byråkratiet og alle dokumentasjonskrava har rett og slett øydelagt yrket, sa Rødland.

Både Arbeidarpartiet og SV sa seg einige med Rødland, men peika også på negativ mediedekning som ein del av problemet, og meinte at det var for stort fokus på lærarar som streikar, misnøye og dårleg lønn. Høgre med fyrstekandidat Vegard Bjørnevik ynskte å nyansera det heile.

– Dette er jo ikkje eit problem som berre finst i Kvinnherad, men det er over heile linja. Blant anna så er det i år rekordlåge søkjartal til linja på Høgskulen på Stord. For Høgre sin del så vil me vera offensive med å tiltrekkja oss nye innbyggjarar gjennom bustadbygging og tilrettelegging for å auka folketalet, for då vil det også koma lærarar, meinte Bjørnevik.