No har Martin fått verje - og det er ikkje kven som helst: – Eg blei heilt «starstruck»

Grenda blei kontakta av ingen ringare enn Knut-Oscar Nymo, bassisten i sjølvaste Oslo Ess. Dei hadde fått med seg saka om deira unge fan, og ynskte gjerne å hjelpa.

Nymo kunne fortelja at dei hadde blitt tilsendt artikkelen av naboen til vokalisten Åsmund Lande.

– Naboen hadde sete og googla for å finna artiklar om oss frå me spelte på Tons of Rock i går, då han plutseleg kom over den. Me tenkte at me er to i bandet som ikkje drikk pluss eine manageren vår, dette må me kunne hjelpa med. Han må jo kunne koma inn og henga litt med oss, fortalde bassisten over telefon.

– Me har enno ikkje fått det heilt bekrefta med festivalen endå, men me skal ringa til festivalverten vår og dobbeltsjekka, for vi tenkte at dette kunne vera ei løysing. Det er kjedeleg om det berre er alderen som skal stå i vegen for rockeinteresserte ungdomar. Det er synd viss det er det som det står og faller på, for dei er sjeldan vare, la han til.

Vil på sin fyrste konsert med favorittbandet - manglar verje

Garantert regnfri

Nymo fortel vidare at dei gler seg til å koma tilbake til Festidalen.

– Me har jo vore på Festidalen i Uskedalen eit par gongar før, både med Oslo Ess, men også med OnkelP og de fjerne slektningene. Me er svært glade i litt naturiske festivalar, og me spelar på ein del slike lokalfestivalar. Det er alltid ekstra stas med stader som Uskedalen, sa Nymo.

– Folk er gjerne veldig stolte av bygda si, og vil gjerne visa fram det beste dei har å by på. Fyrste gong skulle me spela på toppen av eit fjell på føremiddagen, men då blei det litt for mykje vêr. Andre gongen var me ute i fjorden og fiska. Me blir alltid teke godt i mot, og då blir gøy å dra tilbake, fortsette han.

Nymo kan også garantera for regnfri himmel når dei skal spela.

– Det er faktisk slik at me spelar ikkje i regnvêr, me kan faktisk nesten garantere at det vil bli opphald når me spelar. No har me turnert i femten år, og berre ein eller to gongar har me opplevd unntaket som bekreftar regelen om at me ikkje spelar i regn, poengterer han.

– Det pleiar å slå til. No spelte me på Tons of Rock i går, me er veldig i speleform, og har med oss eit finslipt team som gler seg til å visa seg fram. Me gler oss veldig til å spela, og dette blir også siste festivalen me gjer før me tek sommarferie, fortsette han.

Framleis skjelven

Heime på Husnes i Kvinnherad sat ein oppglødd og «starstruck» 17-åring som sjølv nettopp hadde snakka med bassisten då bladfyken ringte for å få eit par ord.

– Fyrst blei eg oppringt av Håvard (Sætrevik i Grenda), og tenkte at nokon lokale kanskje hadde kontakta Grenda og sagt dei kunne stilla opp. Eg trur jo eigentleg ikkje heilt på det enno, det er litt surrealistisk. Dette er favorittbandet mitt, dei har alle mine toppsongar på Spotify, og dei er eit band eg er veldig glad i, fortalde Martin.

– Eg har ikkje heilt ord. Det har nettopp skjedd og eg har fått snakka litt med bassisten. Eg har også ringt til nokre kompisar og fortalt det. Eg er framleis litt skjelven, legg han til.

– Kva tenkjer du om morgondagen no då?

– Eg er spent. Desse songane har eg høyrt på i mange, mange timar, det er songar eg har pugga tekstane til, og som eg endeleg skal få høyra live. Eg er også spent på å få møta gutta i bandet og kanskje følgja dei litt backstage. Det er jo surrealistisk, og ein draum i oppfylling, konkluderte han.

– I morgon skal eg ha det gøy og slå av ein prat med gutta i Oslo Ess. Dette er musikk eg brenn for. Eg vil gjerne høyre kva dei har å seia om eigen musikk, og høyra litt om prosessen dei har gått gjennom. Eg er utan tvil over gjennomsnittet glad i musikk, og gler meg til å oppleva livemusikk. Det er noko heilt anna å sjå dei live enn å høyra dei på Spotify, avsluttar Martin.