Meir nynorsk i staten, men framleis altfor lite
I ei pressemelding, paradoksalt nok på bokmål, skriv Språkrådet at staten er blitt flinkare til å bruka nynorsk.
«Den offentlege språkbruken viser positive tendensar: I fjor brukte ti av 168 underliggjande statsorgan bokmål og nynorsk i tråd med krava i språklova, mot berre eitt statsorgan året før».
Det viser nye tilsynstal frå Språkrådet, som har sendt ut ei pressemelding på bokmål om saka, og som Grenda har måtta bruka tid på å omsetja til nynorsk.
I 2022 var det berre Medietilsynet som oppfylte krava. Men i fjor fekk dei selskap av følgjande statsorgan: Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Vegtilsynet, Bioteknologirådet, Riksantikvaren, Statsbygg, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Riksadvokaten og Norec. I tillegg er det fire departement som oppfylte krava: Energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
«Når vi legg saman tala for alle departementa og Statsministerens kontor, er vekslingskravet for ny tekst i stortingsproposisjonar og -meldingar oppfylt for fyrste gong sidan målingane starta i 1994. I 2023 vart 25 prosent av all ny tekst på regjeringen.no (felles nettstad for alle departementa) publisert på nynorsk», vert det opplyst.