Markerte landslovjubileum saman med stortingspresidenten
Jørn Øyrehagen Sunde og stortingspresident Masud Gharahkhani markerte 750-jubileum for landslova med utstilling.
Publisert
Sist oppdatert
Torsdag var Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo og Vaksdal-busett uskedeling, med og opna ei plakatutstilling om Lagabøtes landslov utanfor Stortinget.
Øyrehagen Sunde har markert seg på fleire vis i samband med dette jubileet, mellom anna med si bok om Magnus Lagabøter, «Kongen, lova og landet». At han blir invitert med på utstillingsopninga utanfor Stortinget, seier noko om kva status han har som rettshistorikar.
Annonse
Likskap for lova
Landlova til kong Magnus Lagabøter vart laga i 1274.
– Eg synest det er så stas at landsloven også blir knytt til Stortinget. Eg trur dei som kjem for å sjå utstillinga i Oslo vil oppdaga at mellomalderen er overraskande kjent. Ideal som likskap for lova finn vi alt i landslova. Landslova gav kvinner nye rettar, som dei seinare skulle missa og ikkje fekk igjen før vår eiga samtid, sa Øyrehagen Sunde i samband med opninga på torsdag.
Han meinte også at folk vil oppdaga at menneska på Norge på 1200-tallet ikkje var så ulike oss som me skulle tru ved første augekast.
Annonse
– Lova er framleis ein av de viktigaste måtane vi styrer eit samfunn på. Det me kan læra av landslova er tre ting. Det eine er at lovgivinga skal ta vare på interessene til alle samfunnsgrupper. Det andre kor viktig det er at alle er like for loven, at ingen får fritak. Sist, og ikkje minst var Magnus Lagabøte ein modig konge. Han innfører radikale grep for å reformera og forbetra samfunnet. Grepa viste seg å være vellukka og varte i over 400 år, sa Øyrehagen Sunde i samband med opninga.
Styrka rettane
Stortingspresident Masud Gharahkhani er vertskap for utstillinga som vart opna. Under opninga peikte han på at det er 750 år sidan me fekk vår første riksdekkjande lov her i Noreg, Magnus Lagabøtes landslov, og at Stortinget er med og feirar jubileet på fleire måtar.
– I Noreg skriv me Grunnloven med stor G og feirar nasjonaldagen på grunnlovsdagen vår. Noreg har verdas nest eldste grunnlov som framleis er i bruk. Men eg trur ikkje mange er veit at vi også var pionerar før 1814. Allereie i 1274 innførde kong Magnus den første riksdekkjande lova i Europa som faktisk blei brukt, sa Gharahkhani under opninga.
– Eg synest det er spanande å sjå kor radikal landslova var. Til dømes fekk kvinner betre rettar dei 400 åra landslova gjaldt, mens dei mista mange av dei same rettane då Christian den femte si norske lov tok over i 1687, forklarte stortingspresidenten.
Landslova gjekk lengre enn tidlegare lover og la vekt på at det skulle vera likskap for lova.
Annonse
– Ho styrkte alle sine rettar, ikkje minst kvinnene og dei fattige sine. Også dette kjenner vi igjen i dag. Me brukar lovene for å utvikla samfunnet – særleg for utsette grupper, la han til.
Stortingspresidenten nytta også høvet til å skryta over uskedelingen.
– Jørn Øyrehagen Sunde er ikkje berre professoren som dukkar opp uansett korleis du googlar landslova, han er også ein glitrande formidlar, sa Gharahkhani.
