Mange vegar inn, men kan hende vanskelege å finna

Basert på appellane til Ungdomsrådet, har me snakka med ulike representantar for oppvekstsektoren i Kvinnherad kommune, under Eining Barn og familie. Her kontakta me leiande helsesjukepleiar Line S. Holmedal, ungdomslos Maria Solheim Thorsen og avdelingsleiar Tiltak og Ressurs ved Eining barn og familie Vigdis Gammelsæther.

Alle peika på at Kvinnherad har mange dyktige folk som kan hjelpa unge som har psykiske utfordringar, og at det er mange vegar inn. Dei var også einige om at det kunne vera vanskeleg å finna fram.

Ungdomsteamet

Som Elisabet Brakestad Boge uttrykte det, er dei to ungdomsbasane i Kvinnherad viktige sosiale lågterskel-møtestader for dei unge. Ved ungdomsbasane treff ein ungdomsteamet i kommunen, som består av leiarane ved dei to basane, to utekontaktar og to ungdomslosar. Desse er trygge vaksne som ungdommane kan venda seg til. Ungdomsteamet jobbar for å gjera basane til trivelege stader å vera, samt prøver å leggja til rette for å møta ungdommane sine behov.

– Basane har både sosiale rom og samtalerom, slik at dei som ynskjer det kan ta ein prat med ein av dei vaksne ein til ein, seier Maria Solheim Thorsen.

Ho er oppteken både av det sosiale og av individuell oppfølging av dei unge.

– Dei ungdommane som kjem til basane, ser at det er mogleg å vera sosiale, og at det gir dei noko anna enn å vera sosiale berre på sosiale medium, seier ho, og understrekar kor viktig det er å opparbeida desse møteplassane, og å vera i forkant når det gjeld å arbeida mot einsemd.

Å arbeida med skulevegring og utanforskap er ei av dei viktigaste oppgåvene til ungdomslosane. Dei kan også følgja ungdommane dersom dei treng å snakka med bestemte instansar, som til dømes barnevernet eller BUP. Utekontaktane og ungdomsleiarane jobbar med alle, og er primært lågterskel. Ungdomslosane skal i større grad følgje opp unge i risiko med stort skulefråvær, medan utekontaktane og ungdomsleiarane har fokus på ungdomsmiljøet og alle ungdommar.

I tillegg til at ein treff utekontaktane og ungdomslosane på ungdomsbasane i opningstida, kan dei treffast når dei besøker ungdomsskulane og Kvinnherad vidaregåande skule. Ein kan også ta kontakt med dei direkte på telefon eller på snapchat.

Ungdomsrådet uroa for den psykiske helsa til dei unge

Helsesjukepleiar

Ungdomsrådet etterlyste fleire timar der det var helsesjukepleiar tilgjengeleg for elevane ved skulane. Dette kan Line S. Holmedal godt relatera til. Ho seier det er skulehelseteneste på alle skulane i Kvinnherad, men ikkje etter anbefalte normtal på dei ulike skulane.

Anbefalt normtal vil seia minstekravet til kor mykje skulehelsetenesta skal vera til stades på ein skule, og dette vert rekna ut i høve talet på elevar på ein bestemt skule.

– Ved KVV er til dømes helsesjukepleiar til stades ein dag i veka, men ifølgje normtalet utifrå elevmassen burde dette vore 2,5 dagar i veka. Ulempene ved at skulehelsetenesta ikkje får vore til stades ved skulane så ofte som ein burde, er at det er vanskeleg å følgja opp og etablera tillit med elevar som slit psykisk, seier Holmedal.

Ho seier dei stadig appellerer til politikarane for å få midlar til å kunna auka tida skulane har helsesjukepleiarar til stades, då dei ynskjer å styrka skulehelsetenesta. Dette er noko dei har jobba med sidan 2016. Saka var oppe i Levekårsutvalet i haust, som vedtok at ein skal styrka tenesta, slik at ein held den tilrådde norma. Håpet er at politikarane føl opp dette i budsjettarbeidet.

På spørsmål om kva ungdom som slit skal gjera, og kven dei kan kontakta den dagen det buttar imot og helsesjukepleiar ikkje er på skulen, foreslår Holmedal følgjande:

• Ta kontakt med kontaktlærar.

• Sende melding til helsesjukepleiaren til skulen. Det skal vera kontaktinformasjon på døra.

• Oppsøkje helsestasjon for ungdom, som har ope kvar torsdag på Husnes (Husnes Tenestesenter, Sentrumsvegen 29). Her kan ein berre møte opp og banke på døra.

• Kontakta fastlege.

• Kontakta Eining Barn og familie og snakka med psykisk helsearbeidar eller psykolog. Her kan ein ta kontakt direkte, men ein skal helst tilvisast av skule eller føresette.

Elles fortel Holmedal at det er ei oppslagstavle ved KVV med informasjon om kvar ein kan venda seg. Elevane på KVV kan også kontakta skulehelsetenesta på snapchat, men denne kanalen er for tida i lite bruk. Skulehelsetenesta har også ein presentasjon i alle klassar kvart år, sluttar ho.

Eining Barn og familie

Me snakkar med Vigdis Gammelsæther ved Eining Barn og familie for å få ei stadfesting på at ein også kan ta direkte kontakt med Eining Barn og familie dersom ein slit med psykiske utfordringar.

– Alle kan ringa direkte til resepsjonen ved Eining barn og familie, seier ho.

Ho seier vidare, som Holmedal sa, at skulehelsetenesta med helsesjukepleiaren er det mest naturlege som ein første kontakt når ein elev slit psykisk.

Elles peikar ho på at skulane har eigne ressursteam der helsesjukepleiar og PPT møter. Når vanskane er knytt til skule er det rimeleg at dei vert tekne opp der, etter at dei er lufta med foreldra og arbeidd med på skulen. Ein kan òg gå inn på nettsida til kommunen og finna tilmeldingsskjema og sende dette til Eining Barn og familie.

Ho legg til at ungdom, når dei er over 12 år gamle, òg kan be om at foreldre ikkje får vita kva dei tek opp med helsetenestene. Føresette skal likevel alltid vera informerte om at ein har kontakt med helsearbeidarar fram til ein er 16 år.

Gammelsæther sluttar med å berømma Ungdomsrådet og leiar Elisabet Brakestad Boge, for å ta opp slike saker som dette, og håpar det vil bidra til at dei, som hjelpeinstans for unge som har psykiske utfordringar, kan verta betre.