Isbreane går mykje attende

Av alle dei kontrollerte isbreane i Norge er det Gråfjellsbreen i Kvinnherad som trekkjer seg mest tilbake.

NVE måler fronten på 36 isbrear rundt om i landet. Ferske tal for 2019 viser at alle desse breane minkar i storleik. Og den største tilbakegangen finn ein i Kvinnherad. Gråfjellsbreen, mellom Fonnabu og Hundsøyra på Folgefonna, har trekt seg tilbake heile 82 meter det siste året. Samla for dei siste ti åra er minkinga på så mykje som 584 meter.

– Mange norske brear hadde ein vekstperiode på 1990-talet, men etter år 2000 har alle breane minka, seier Hallgeir Elvehøy, glasiolog i NVE, i ein nyhendeartikkel på NVE si heimeside.

Ein annan lokal isbre, Svelgjabreen innanfor Blådalen, har òg minka, men ikkje meir enn 39 meter på ti år. NVE opplyser at grunna lokal topografi kan variasjonen kan vera stor, sjølv for brear som ligg ganske nær kvarandre.

Tynnare

Dei siste 10 åra har dei målte breane gått tilbake 197 meter i gjennomsnitt.

– Breane i Norge har den same utviklinga som breane i resten av verda. Årsaka til at breane trekkjer seg tilbake er at massebalansen, forholdet mellom kor mykje snø som legg seg på breen i løpet av vinteren og kor mykje snø og is som smeltar om sommaren, har vore negativ i lengre tid. Dei ti breane der vi måler massebalanse har i gjennomsnitt minka om lag 16 meter i tjukkleik sidan år 2000, forklarer Hallgeir Elvehøy.

Åtte av dei målte breane ligg i Hardanger. Snittet for desse er 35 meter tilbakegang i år og 169 meter dei siste ti åra.

Åtte brear ligg rundt Jostedalsbreen. Her er snittet 23 meter tilbake i år og 278 meter på ti år. Verst råka av desse er turistattraksjonen Nigardsbreen i Luster, som har gått tilbake 81 meter i år og 504 meter i løpet av dei siste 10 åra.

Dei 36 breane som vart målte i 2019 utgjer om lag 14 prosent av brearealet i landet.