Hestedilla lever i beste velgåande

Klokka er nokre minutt over fire, og ridelærar Kathrine Skåla byrjar å klargjera hestar og utstyr til den komande ridetimen. Dei neste tre timane skal gå med til å instruera og hjelpa unge hesteinteresserte i å bli trygge på hesteryggen, få meir kunnskap og betre ferdigheiter til å handtera dei vakre, men store dyra.

Også vaksen

Den fyrste timen er sett av til dei aller ferskaste ryttarane.

– Det er greitt at hestane er inne og klare innan elevane kjem no i byrjinga. Etter kvart som dei vert meir vane så skal dei få vera med ut og henta dei sjølve, forklarer Skåla.

Skåla jobbar til vanleg som lærar ved Undarheim skule, men tek seg likevel tida i ein travel kvardag til å halda kursa kvar måndag. Men også utanom kursa brukar ridelæraren ein god del tid i stallen.

– Me har heldigvis god hjelp frå to fôrryttarar som tek seg av skulehestane, men det blir likevel mange timar i stallen. Eg har liksom alltid drive med dette, men det er foreldra mine som eig stallen. Den vart bygd då me var små fordi me var tre søstrer som alle var veldig glade i hest. No hjelper me til alle saman og deler på kursa, me har ein dag kvar med kurs i veka, fortel ridelæraren.

Kathrine Skåla kan også fortelje at det ikkje alltid er unge jenter som allereie er heilt hestefrelste som blir med på kursa. Nokre kjem også for å overvinna frykten dei kan kjenne på, både unge og vaksne.

– Me prøver alltid så godt me kan å setja saman gruppene best mogeleg slik at deltakarane får mest mogeleg ut av timen. Nokre av dei som kjem kan vera ganske redde. Enkelte klarer til slutt å overvinna frykten, medan andre ikkje klarer det og er framleis redde etterpå, fortset ho.

– Kvar kurstime har berre tre elevar. Denne fyrste timen i dag er for nybyrjarane, og elevane på dette kurset er mellom 7 og 11. Alderen på elevane varierer derimot frå gong til gong. Neste time er det me kallar for «lett øvd». Dei er vanlegvis litt eldre igjen, men denne gongen har me også med oss ei vaksen dame som køyrer heilt frå Odda for å bli med, seier ho.

Det gøyaste

Stallen i Rosendal husar 13 hestar, der tre av dei er eigd av rideskulen sjølv.

– Den eldste me har er no 28 år, og ho heiter Olivia. Ho har vore vår eigen familiehest gjennom alle år, men no er ho nesten pensjonert. Ho blir berre ridd av dei aller yngste og minste elevane, og er berre med på éin rideskuletime i veka. Eg rir ho aldri sjølv lenger, men dotter mi på 7 år er nok den som rir ho mest, fortel Kathrine.

– I fjor haust kjøpte rideskulen derimot to nye hestar som me også brukar, og dersom ein av skulehestane er skada, slik som i dag, så er me så heldige å få låna ein, fortset ho.

No er det rett før dei ferske ryttarane kjem, klare til å jobba. Éin av dei er 7-år gamle Maria som kjem saman med pappa og storesyster Linnea på 10 år.

– Dette er andre veka med kurs for Maria sin del, medan det er Linnea sin tur på onsdagar på «lett øvd»-kurset. Eg og frua prøver å byta på kven som fylgjer jentene, men det blir nokre timar i stallen i løpet av veka ja, seier pappa Kjetil.

– Maria vart nok smitta av hesteinteressa til systera, så dette her er heilt klart veldig stas å få vera med på. I tillegg fekk dei kjepphestar til jul, så no er det riding både her og heima, smiler pappaen.

Med god hjelp frå storesyster får Maria børsta, strigla, reinska hovane og elles klargjort hesten til timen, og ho er på ingen måte i tvil om kva ho gler seg til aller mest.

– Eg har ikkje ridd så mykje før dette, så det gøyaste er å få ri og få sitja oppå hesten, fastslår ho.

Medan Maria og dei to andre jentene som også er med på kurset gjer forarbeidet med å klargjera hestane, hastar Kathrine hit og dit for å henta salar og utstyr og elles hjelpa alle med å få alt på plass. Deretter hjelper Kathrine dei éin etter éin med å leia hestane inn i ridehallen. Omsider er alt klart til å byrja timen.