Fryktar gjengroing i Hattebergsdalen - usamd i Statsforvaltar-klage

Målfrid Nerhus Hatteberg og Endre Mehl har over tid jobba for å få løyve dyrka opp noko av beitemarka si i Hattebergsdalen til innmark. Sjølv om det aktuelle området ligg inne i landskapsvernområdet, har nasjonalparkstyret vore svært positive til eit slikt tiltak.

Søkjer på ny om å få dyrka i Hattebergsdalen: Fekk Statsforvaltaren og Miljødirektoratet på synfaring

I september var Statsforvaltaren og Miljødirektoratet på synfaring i samband med Hatteberg og Mehl førebudde deira til no siste søknad om å få dyrka opp 20 mål i Hattebergdalen.

Dei unge gardbrukarane har fått positiv innstilling til søknaden frå nasjonalparkstyret, berre for å oppleva at Statsforvaltaren har klaga på løyvet som vart gitt til Hatteberg-Mehl.

– Må bruka skjøn

Leiar i nasjonalparkstyret Sigrid Handegard har fortalt Statsforvaltaren om korleis styret ho leiar ser på saka.

– Me gjorde det vedtaket me gjorde, og så bad Statsforvaltaren om eit dialogmøte med oss i starten av desember. Der gjorde me greie for nasjonalsparkstyret si vurdering av søknaden til Målfrid Nerhus Hatteberg og Endre Mehl. Eg oppfatta dette som ein lyttande Statsforvaltar, som ville setja seg inn i saka, fortel Handegard til Grenda.

Nasjonalparkstyret meiner det er råd å bruka skjøn og dispensasjonar ut frå forskrifta, og meiner Statsforvaltaren ser for snevert på dyrking i dalen, men Handegard registrerer at dei to partane har ulike syn på saka.

Trur departementet kan snu i dyrkingsspørsmålet i Hattebergsdalen

– Vårt syn er at dei gløymer det store bildet, som er attgroing av Hattebergsdalen. Gror det igjen, så forringar det verneverdiane til området. Miljødirektoratet hadde i 2019 ei kartlegging av Hattebergsdalen, som påpeika behovet for meir beiting for å hindra nettopp attgroing. Då syns me det er heilt feil å nekta gardbrukarar å dyrka der, seier Handegard.

– Lyttande Statsforvaltar

Ho fortel vidare at ho opplevde Statsforvaltaren som lyttande og forståande for nasjonalparkstyret si vurdering.

– Dei klagar, ja, men opnar for å flytta vernegrensene. Eg har god kontakt med statssekretær Aleksander Øren Heen om saka, og har godt tru på at me skal få løysa ho. Me ser positivt på signalet Statsforvaltaren har gitt, og går i gang med prosessen med å endra vernegrensene, forklarer Handegard.

Nasjonalparkstyret meiner verneverdiane i Hattebergsdalen er truga av manglande beiting.

– Me er positive til turveg og tilgjenge for allmenta inn i verneområdet, men syns det er vanskeleg å forstå at det eine er lov, men ikkje det andre. Det er viktig for oss å jobba vidare med saka, slik at desse unge bøndene ikkje misser motet undervegs her, lovar leiaren i nasjonalparkstyret for Folgefonna.

Ho gjentar det ho sa til Statsforvaltaren og miljødirektoratet under synfaringa i september; ei dyrking av arealet Hatteberg og Mehl søkjer om, vil vera å støtta oppunder det landskapet som er i Hattebergsdalen. Alternativet er at det gror igjen, om det ikkje blir beita og halde nede.

– Regjeringa lova i Hurdalsplattformen at dei skal leggja større vekt på lokalt sjølvstyre i verneområda, og det trur og forventar me å sjå resultatet av i denne saka, sluttar Sigrid Handegard.