Fryktar for vetoretten til kommunane

Førre tysdag skipa «Nei til vindkraft i Kvinnherad» til eit pressetreff for å ropa varsku om vetoretten kommunane har til å seia nei til etablering av vindkraft i sitt område.

– Me fryktar at kommunane skal mista råderetten over eige areal, til fordel for pengesterke krefter med aktiv lobby opp mot styresmaktene, sa Annemor Ekeland og Møyfrid Kristoffersen i Nei til vindkraft i Kvinnherad.

Vetorett

– Under Arendalsveka var meir vindkraft tema, og vår eigen ordførar Vegard Bjørnevik deltok i debatten med tittelen «Har kommunane fortent å ha vetorett mot vindkraft». Smak litt på den tittelen, sa Ekeland då ho innleia om den lokale motvind-gruppa si veksande uro for lokal sjølvråderett.

– Bjørnevik gjorde ein fin figur, og meinte at kommunane kan handtera denne vetoretten heilt fint. Motdebattantane var sjølvsagt ikkje samde.

Vetoretten som Ekeland er uroa for, vart sett i verk i juli 2023, etter hennar ord som eit resultat av tidlegare ulovlege vedtak.

– Utbygging av vindkraft på land skal handsamast etter plan- og bygningslova. Mange vindkraftanlegg i Norge er derfor ulovleg sett opp, og konsesjonane er ugyldige, tolkar Ekeland det som.

Pådrivarane for utbygging av vindkraft på land i Norge, blant anna Fornybar Norge med den tidlegare Sp-ministeren Åslaug Haga i direktørstolen, har heilt andre økonomiske musklar enn den ideelle organisasjonen Motvind Norge. Ekeland fryktar at dei – og andre sterke krefter – jobbar målretta for å få trekt denne vetoretten tilbake.

– Me er redd dei får til ei lovendring, og me høyrer iallfall mykje om «utredningsplikt» for kommunane. Me fryktar at lokaldemokratiet blir skvisa og kvelt, la Ekeland til.

Påtrykk for meir kraft

Fornybar Norge sitt «veikart for fornybarnæringen» er det Nei til vindkraft i Kvinnherad er mest skeptisk til at skal bli rettesnor for regjering og storting. Blant formuleringane dei er redde skal få grobotn, er denne:

«Dersom et tilstrekkelig antall kommuner sier nei til i det hele tatt å vurdere kraftutbygging – til tross for at de kan si nei senere i prosessen – innebærer dette risiko for høyere strømpriser og mer kraftimport fra utlandet. Mange slike lokale beslutninger kan dermed få stor betydning også for nasjonale hensyn som energiforsyning og kraftbalanse. Det er derfor viktig at kommunene ikke fatter prinsippvedtak mot ny kraftutbygging, uten noen som helst form for innhenting av kunnskap eller kommunal saksbehandling i forkant.»

– I sum gjer dette oss uroa Kvinnherad-politikarane sitt spelerom, målbar Ekeland.

– Ein skal ikkje gløyma at Kvinnherad var ein av dei 13 kommunane som sat igjen som aktuelle for vindkraftutbygging då NVE gjorde si utgreiing i 2016. Me treng vetoretten, vurderte ho.

Hefte

Ho hadde med seg Møyfrid Kristoffersen, som i sommar var med og vitja Haramsøy, i regi av Motvind Norge. Etter besøket på den vesle øya med den store vindturbinparken, sit Kristoffersen att med ei rad spørsmål, som i stor grad handlar om framtida til eigedommane som turbinane står på.

– Kor mykje blir lånetaksten til ein gard redusert når ein har ein vindturbin på eigedommen? Kva med salsverdien? Kva betyr dette for grunnlaget til komande generasjonar på garden? var blant spørsmåla Kristoffersen stilte.

– Trass iherdig jobbing, har ikkje Motvind Norge lukkast å få sjå éin einaste inngått avtale mellom grunneigar og turbineigar. Det ein veit er at desse avtalane er hemmelege, og det er knytt store bøter til eventuelle avsløringar om innhaldet i kontraktane.

Gjennom innsyn i grunnboka har dei fått tilgang til heimelsopplysingar knytt til fleire av eigedommane som husar vindturbinane på Haramsøy. Der går det mellom anna fram at vindturbin nr. 4 og vindturbin nr. 5 berre har ein pant på 28.952.000 euro.

– Kva dei skal med slike pantobligasjonar, har me ikkje heilt klart å få svar på, men det heftar uansett med eigedommen. Eitt er iallfall sikkert, ein må i setja seg grundig inn i avtalane ein inngår, slutta Kristoffersen og Ekeland.