Folk skal møta folk
I lag med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arrangerer frivilligsentralen og Husnes Storsenter til trygge møter mellom menneskjer.
Tysdag 13. februar skal åtta personar møta kvarandre for fyrste gong. Fira er flyktningar som er busett i Kvinnherad. Rundt eit langbord dekka med kaker og kaffi skal dei åtta snakka om laust og fast – fyrst parvis og så alle saman.
«Deltakarane vart sett saman av ei grunn. Det kan vera ei felles interesse, eit engasjement eller liknande. Kanskje vert grunnen for at nettopp dei er sett saman openlys i løpet av samtala, og kanskje kjem det ikkje fram i det heile. Det er ikkje så viktig, det er sjølve møtet som er poenget», skriv Veronica T. Thorsen i frivilligsentralen i ein e-post.
«Folk møter folk» handlar om å integrera flyktningar og innvandrarar i det norske samfunn. Ved å legga til rette for trygge møter mellom menneskjer på tvers av kulturelle og etniske linjer håpar dei å engasjere fleire i lokalbefolkninga til å vera betre på integrering.
Metoden vart utvikla av Arendal vaksenopplæring i samarbeid med Hjerte for Arendal og Arendal bibliotek. Metodeutviklinga vart støtta av IMDi. «Folk møter folk» har mellom anna motteke ein pris frå IMDi for beste idé for inkludering og har fleire gonger vore omtalt i presse. «Folk møter folk» har òg vore arrangert i Spania, Portugal og Polen.
Det finnes ingen krav eller forventing om kontakt etter møta, men erfaringa seier at deltakarane lett knyter band seg imellom. Nokre av tilbakemeldingane etter arrangementet har vore;
– Mi erfaring er at alle dei ti menneska vi møtte, hadde ressursar til å skapa eit godt liv. Men for meg er den viktigaste erfaringa å hugse at vi må opna heima vore gje moglegheiter for arbeid.
– Møtet gjorde meg merksam på ansvaret eg som nordmann har for å ta kontakt med innvandrarar. Vi kan ikkje forventa at dei blir integrert av seg sjølve. Vi må støtta og delta.
– Etter «Folk møter folk» kjenner eg meg som ein viktig person og ein del av lokalsamfunnet.
– Personen eg møtte sa «Du treng kanskje ikkje meg, men eg treng deg». Det rørte verkeleg hjarta mitt.