Dobbel 8. mai-markering i Kvinnherad

Det er Kvinnherad kommune som er arrangør, med støtte av NVIO (Noregs Veteranforbund for Internasjonale Operasjonar) og NROF (Norsk Reserveoffiserars Forbund).

– Me prøver å finna tilbake til der me var før covid-19, seier ordførar Hilde Enstad.

Det betyr dobbel markering. Først i Rosendal, der ordføraren held appell i starten, før Synnøve Handeland held tale og legg ned krans. Deretter blir det repetert på Husnes, men med Marianne Nordhus som talehaldar og kransnedleggar.

Nærare 100 veteranar

– Me ynskjer dette arrangementet opp igjen. Det har vore tradisjon at ordføraren har invitert veteranar til middag eller ei samling. Me ser at det blir litt knapt med tid til å få det til i år, og etter ein diskusjon om korleis me skal løysa det, har me landa på at me gjev det vidare til komiteen som skal ta dette for neste år. Det er viktig at me har samlinga som ordføraren inviterer til på sjølve 8. mai, forklarer Enstad.

Talet veteranar i Kvinnherad er usikkert. Lars Børge Sæberg (NROF) veit ein har meir enn 80 i kommunen, men trur totalen er nærare 100.

– Dette er ikkje tal det er råd å få ut av Forsvaret, få det har mellom anna med tryggleiken til både nasjonen og veteranane å gjera, seier Sæberg.

Veteran-omgrepet omfattar ikkje berre tidlegare krigskjemparar, men også dei som har vore i FN- eller NATO-oppdrag.

– I NVIO er me pr. i dag 17 medlemmer. Me er på jakt etter fleire, ikkje nødvendigvis for å bli medlemmer, men for å delta i samlingar og møtast, opplyser Svein Rekkedal, og legg til at NVIO i Kvinnherad har møte minst kvart kvartal.

– Ein av dei viktigaste grunnane til at det er fastsette ein veterandag, er for å kunna gje merksemd til som har vore ute i ei tøff teneste, og fleire enn me trur slit i etterkant. Me ynskjer å få kontakt med veteranane slik at me får gitt dei ei anerkjenning av det dei har vore gjennom. Det er som regel veldig viktig å få, vurderer Sæberg.

Han meiner Ukraina-krigen viser i praksis kor viktig det er med eit sterkt og godt førebudd forsvar.

– Krigen har også vist endå meir klårt for oss at krigssituasjonen går ut over fleire enn berre soldatane, mellom anna opplever familiane deira dette like sterkt. På mange måtar er dei like mykje veteranar som dei som ligg i skyttargravene, legg han til.

Frigjeringsdagen

For første gong er det to damer og to sivile som legg ned krans ved bautaane.

– Det er eit poeng at det er to pårørande som gjer det, for det markerer det ein sa tidlegare om at det er ikkje berre dei som er ute som blir råka av veteranane sine oppdrag. Det råkar også dei som er igjen heime. Det ser me veldig tydeleg i Ukraina no. At ordføraren held talen viser at denne markeringa er forankra i kommunen, og at ein tenkjer på veteranane. Der har kommunen vore flinke i lang tid, rosar Sæberg.

Anita Lykkja ved kulturkontoret minna om at 8. mai også frigjeringsdagen, der ein både minnast fridomen, i tillegg til å heidra veteranar frå andre verdskrig og fram til dagens internasjonale operasjonar.

– Me markerer at me i 1945 vart eit fritt, demokratisk land, seier ho.

Svein Rekkedal tek opp den tråden.

– Det er har vore ein gøymt dag som få tenkjer på. Det har me merka spesielt på Husnes, der det har vore lite oppmøte ved markering av dagen. Det er viktig at me klarer å overføra kunnskapen og medvitet om at me har ein frigjerings- og veterandag, sluttar Rekkedal.

I Rosendal blir kransen lagt ned på bauten ved rådhuset, medan den på Husnes vert lagt ned på bauten ved kyrkja.