– Den viktigaste beredskapen me har

– I og med at det skjedde sist fredag, så har eg ikkje fått tid til å kjenna så mykje på det endå. Dette er fyrste gong eg blir valt inn til eit slikt verv, men eg ser for meg at det blir nok blir fleire og større ansvarsoppgåver, oppfølging rundt i lokallaga, politiske saker og slike ting, seier den ferske nestleiaren.

Vestlandsbonden

– Kva tankar har du fram mot årets landbruksoppgjer?

– I år er dei nøydde til å levera, bøndene er utolmodige. Det er berre rimeleg at dei skal opp på ei inntekt som dei kan kjenna seg igjen i med resten av samfunnet. Me treng like vilkår, for det er ikkje rett at bøndene skal måtte arbeida vesentleg meir enn resten av samfunnet. Den viktigaste beredskapen me har er jo at me har mat på bordet, fortel Hjelmeland engasjert.

– Me bur spreidd, spesielt her i Vestland, det at det blir produsert mat er kjempeviktig, og at me tek vare på det vidare. Det har også med bygdemiljøet å gjera, noko som igjen genererer til liv i bygdene og landbruket rundt, fortset ho.

Hjelmeland meiner også at det er viktig at dei tillitsvalte kringom Vestland er med og snakkar vestlandsbonden si sak.

– Vêrvindauga her er korte, og mykje takka vera klimaendringane så er klimaet vårt her våtare og villare. I tillegg så er det absolutt viktig med auka inntekt. Mange som no driv i båsflorar inn i 2024 står framfor ei stor omstilling, spesielt for mjølkebøndene. Eg ser også at det er viktig at dei som driv med stut for slakt får eit løft i årets oppgjer. Frukt- og bærbøndene har eg ikkje så mykje kjennskap til, men eg veit at dei også er pressa, understrekar ho.

Heim til lemminga

Allereie på fyrstkomande måndag går turen til Oslo for å vera med i det fyrste representantsskapsmøte.

– Då blir det eg, leiaren og organisasjonssjefen som reiser måndag kveld. Det blir jo litt travelt, i tillegg så har eg aldri vore ute og foke åleine før. Men eg har i alle fall sørga for at eg kjem heim att i tide til lemminga, fortel Hjelmeland lattermild.

– Dette hadde aldri gått dersom me ikkje var to om det. Eg og mannen min driv i lag, elles kunne eg aldri ha gjort dette på denne måten. Men me kjenner jo på det sjølv, me er også i gong med å setja opp ny driftsbygning. Eg meiner det er viktig å gje dei som ynskjer å satsa i næringa tru på framtida, avsluttar ho.