Brearm i Kvinnherad går mest tilbake

Noreges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine bremålingar i 2021 viser at 34 av 36 målte brefrontar har trekt seg tilbake, og at alle 10 breane med massebalansemålingar hadde masseunderskot. I breområda i Hordaland har åtte målte brefrontar i snitt gått 34 meter tilbake i år.

Gråfjellsbrea

Størst tilbakegang hadde Gråfjellsbrea på vestsida av Folgefonna med 66 meter tilbake i år og 979 meter tilbake i løpet av dei siste 20 åra. I fjor hadde denne brearmen ikkje langt frå Fonnabu størst tilbakegang i heile landet med 47 meter.

Gråfjellsbreen går mest tilbake av breane i landet

Brefronten der ser no ut til å ha trekt seg heilt ut av det nye vatnet som har vokse fram sidan 1960-talet. Sju brear har trekt seg tilbake mellom 110 og 979 meter dei siste 20 åra.

– Massebalansemålingane på Rembesdalskåka på vestsida av Hardangerjøkulen viste at breen har hatt eit ganske stort underskot i år. All snøen frå siste vinter har smelta i år. Resultatet for dei siste 20 åra har vore eit underskot på 12 meter vassekvivalentar som tilsvarer at heile breen har vorte 13 meter tynnare. Rembesdalskåka har trekt seg tilbake 17 meter i år og 377 meter i løpet av dei siste 20 åra, melder glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy.

Alle går tilbake

– Dei siste 20 åra har alle breane me følgjer med på trekt seg tilbake. Brefrontane trekkjer seg tilbake fordi det over tid har smelta meir snø og is om sommaren enn det snør om vinteren. Me seier at massebalansen har vore negativ, seier glasiologen

NVE forklarer massebalansen til ein bre som forholdet mellom kor mykje snø som legg seg på breen i løpet av vinteren og kor mykje snø og is som smeltar om sommaren.

– Sidan det snør mest på toppen av breen og smeltar mest nær brefronten, så er det massebalansen for heile breen sitt areal som er avgjerande. NVE sine målingar av massebalanse på brear viser at i 2021 har alle dei ti breane hatt underskot, melder direktoratet.

Breane i Sør-Noreg fekk mindre snø enn normalt i vinter, medan breane i Nord-Noreg fekk meir snø enn normalt. Bresmeltinga gjennom sommaren var større enn normalt på breane i Sør-Noreg og i Nordland, men mindre enn normalt lengst i nord. Resultat for 2021 vart dermed underskot for alle breane.

Negativ massebalanse i lengre tid

Breane i Noreg har minka mykje både i lengde, areal og tjukkleik sidan år 2000. Breane i Noreg har den same utviklinga som dei fleste breane i resten av verden. Årsaka til at brefrontane trekk seg tilbake er at massebalansen har vore negativ i lengre tid. Dei ti breane der NVE måler massebalanse har minka opp til 30 meter i tjukkleik dei siste 20 åra.

– Når breane trekk seg tilbake så dannar det seg ofte eit vatn framfor brefronten. Dette skuldast at mange brear ligg i forseinkingar i dalføret eller i ein botn. Forseinkingane har breane sjølv erodert ut over svært lang tid. Når slike brekantsjøar veks fram, så forsterkar det bresmeltinga, forklarer Hallgeir Elvehøy.