Breane held fram tilbaketrekkinga – Bondhusbreen mest tilbake

NVE melder at breområda Norge held fram å trekkja seg tilbake.

– Den størst tilbakegang i år hadde Storjuvbrean i Jotunheimen (-94 meter), Tuftebreen på austsida av Jostedalsbreen (-65 meter) og Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark (-61 meter). Dei 34 breane har i gjennomsnitt smelta tilbake 25 meter, opplyser Norges vassdrags og energidirektora (NVE) i ei pressemelding i samband med bremålingane.

Bondhusbreen

Dessverre, får me seia, er det signaturbreen framfor nokon som har gått mest tilbake i Hordaland.

– Størst tilbakegang hadde Bondhusbreen på vestsida av Folgefonna med 34 meter tilbake i år og 183 meter tilbake i løpet av dei siste 10 åra. Sju brear har trekt seg tilbake mellom 43 og 629 meter dei siste 10 åra, melder NVE.

Dei to føregåande åra er det spesielt Gråfejellsbreen i Austrepollen som har gått mykje tilbake. I fjor gjekk den breen 66 meter tilbake, noko som førte totalen dei føregåande 20 åra opp i heile 979 meter retrett.

– I breområda i Hordaland har åtte målte brefrontar i snitt gått 14 meter tilbake i år. Massebalansemålingane på Rembesdalskåka på vestsida av Hardangerjøkulen viste at breen har vore om lag i balanse i år. Sidan år 2000 har breen hatt eit underskot som tilsvarar at heile breen har vorte 14 meter tynnare. Rembesdalskåka har trekt seg tilbake 11 meter i år og 107 meter i løpet av dei siste 10 åra, poengterer NVE.

Store forskjellar i snømengd

I Sør-Norge var det i vinter store forskjellar i snømengde på breane. På Vestlandet fekk mange brear meir snø enn normalt, medan breane lengre aust fekk relativt lite snø. Bresmeltinga gjennom sommaren var litt under det normale på breane i Sør-Noreg.

– Resultatet for 2022 vart underskot for mange brear, men i område som fekk mykje snø vart underskotet mindre enn normalt. Nokre brear har også vore i balanse eller har hatt eit overskot, melder NVE vidare.

I Nord-Noreg fekk breane stort sett meir snø enn normalt. Men bresmeltinga gjennom sommaren var over det normale slik at resultatet for 2022 vart underskot for dei fleste breane. I områder som fekk mykje snø har nokre brear likevel vore i balanse.

– Alle breane vi følgjer med på har trekt seg tilbake dei siste 20 åra. Brefrontane trekk seg tilbake fordi det over tid har smelta meir snø og is om sommaren enn det snør om vinteren. Me seier at massebalansen har vore negativ, seier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy.

Negativ massebalanse i lengre tid

Breane i Noreg har minka mykje både i lengde, areal og tjukkleik sidan år 2000. Dei siste 20 åra har 27 brear med samanhengande målingar gått tilbake 409 meter i gjennomsnitt.

– Årsaka til at brefrontane trekk seg tilbake er at massebalansen har vore negativ i lengre tid. Dei ti breane der NVE måler massebalanse har minka opp til 30 meter i tjukkleik sidan år 2000, forklarar Hallgeir Elvehøy.

Breane i Noreg har den same utviklinga som dei aller fleste breane i resten av verden.