92 meter tilbake i år

NVE sine bremålingar i 2023 viser at 33 av 36 målte brefrontar har smelta tilbake, og at alle 10 breane med massebalansemålingar hadde masseunderskot.

Den størst tilbakegangen i år hadde Bondhusbrea på vestsida av Folgefonna (-92 meter), Bøverbrean i Jotunheimen (-82 meter), og Engabreen i Nordland (-78 meter). Dei 36 breane har i gjennomsnitt smelta tilbake 27 meter i år.

Negativ massebalanse i lengre tid

I tidlegare Hordaland har åtte målte brefrontar i snitt gått 14 meter tilbake i år. Størst tilbakegang hadde som sagt Bondhusbreen på vestsida av Folgefonna med 92 meter tilbake i år og 262 meter tilbake i løpet av dei siste 10 åra.

– Alle breane som me måler massebalansen på har hatt negativ massebalanse sidan år 2000, seier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy i ei melding.

Breane i Norge har minka mykje både i lengde, areal og tjukkleik sidan år 2000. Dei siste 20 åra har 28 brear med samanhengande målingar i gjennomsnitt trekt seg tilbake 391 meter.

– Årsaka til at brefrontane trekk seg tilbake er at det over tid har det smelta meir snø og is om sommaren enn det snør om vinteren. Me ser at massebalansen har vore negativ. Dei ti breane der NVE måler massebalanse har minka opp til 30 meter i tjukkleik sidan år 2000, forklarar Hallgeir Elvehøy.

Breane i Noreg har den same utviklinga som dei aller fleste breane i resten av verden.