– Nei, dette skal ikkje skje på vår vakt!

«Det grøne skiftet «– det nye slagordet som fekk stortingspolitikarar og regjering til å gjere knefall som ei euforisk sekt. Konsesjonar sat laust. No har NVE presentert nye planar/kart over område eigna til vindkraft-industri i heile landet. Mykje industri! Det er Troms, Oslo, Akershus som slepp unna.

Offisielt kallast da «Vindmølleparker» – høyrest fint og grønt ut. Dette er i realiteten industriområde i villmark, kyst og nærområde, der profitt står sterkt. NVE vurderer Sunnhordland som særs godt eigna til vindkraftindustri. Det er dystre framtidsutsikter om desse områda blir råka. Nesten ikkje til å fatte. I merka område ligg for eksempel Husnesfjella, Svaneheia, Mjelkhaug, området rundt Mannsvatnet i Uskedalen, Valen, Sunde, og innover mot verneområdet Folgefonna, Blådalen, Gygrestolen, Ingahogg, Halsnøy, Fjelberg. Ser dykk dette framtidige bildet? Det dreier seg om rasering av naturen vår, og det lar seg ikkje reversere! I Europa står dei stort sett i i kulturmark, og spora kan fjernast i ettertid. Turbinane krev ca. ein halv fotballbane kvar og eit virvar av anleggsvegar på kryss og tvers. Landskapet kan ingen gjere noko med i ettertid.

Over heile landet veks det opp lokalgrupper på Facebook. I distrikts-Norge må motstanden bli så stor, at Alta-saka blir som ein mild bris. For det er bygdene, kysten, fjella og villmarka som må betale prisen. Kvifor skal me ikkje ta imot denne miljøvenlige krafta med opne armar? Nei, det er galskap! Det blir hevda med tyngde at det er ulønnsamt utan statlige subsidiar, det er visuelt svært forstyrrande , lyden er plagsam og det pågår no forsking om helseplager grunna dette. Utbygginga er utenkelig i Ivar Aasens «dei gamle fjell i syningom er alltids eins å sjå».

Turbinane har raude lys som blinkar i utakt og sjenerer nattehimmelen og synsranda di. Dei beslaglegg enorme områder, og kjem i konflikt med Lov om mangfald. Me har stadig minkande villmark i landet, no er det restane som står på spel. Fuglar og insekt blir drepen i hopetal. Å sjå bilde av svære havørner som ligg i sjokk på bakken med avkutta vingar, gjer eit sterkt inntrykk.

Det verste; det viser seg at me har meir enn nok rein vasskraft til oss sjølv. Det blir hevda frå mange hald at vindkraftutbygging er unødvendig, ein får like mykje energi av å ruste opp og effektivisere dei anlegga me alt har. Trygve Hegnar hevder at skal dette vera lønnsamt, må det blåse kuling døgnet rundt, året rundt. Når det er storm står dei stille. Det er også slått fast at krafta me får av rasert natur, skal over til Europa/Tyskland. Statsministeren vår seier i 2016 at ho gleder seg over at Norge kan bety ein forskjell i Europa. Det er å håpe at synet endrar seg. Tyske kraftselskap går no tungt inn i norske kraftselskap, og kjøper seg godt samvit og grøne sertifikat. Det er ikkje det tyske folk som har ansvar for dette, det er norske myndigheter som tillèt dette! Samtidig som NVE sine planer blir møtt med sinne, sorg og avmakt – så er det land etter land i Europa som fjernar eller reduserer sine vindturbinar! Danmark, Polen, Tyskland – og me bygger opp! Dette er forferdelig! Det Norge kan eksportere er dropar i havet – men får kolossal konsekvens i dette vesle landet vårt.

Kvinnherad kommunestyre har samla gått i mot utbygging. Me er nøydde til å stole på dette! Dette vil bli ei avgjerande sak både under kommune-/fylkesval og stortingsval! Det mange frykter, er at kommunane i Norge ikkje får vetorett, trass i folkeavstemning. På Frøya – ei nydelig øy i Trøndelag, kjemper folket ein desperat kamp for å redde samfunnet sitt. Etter påtrykk frå Trønderenergi, vurderer staten i desse dagar å starte ei ny «Alta-sak» ved å overkøyre kommunestyre og lokaldemokratiet. Anbefaler alle å bli medlem av den landsdekkande fb-gruppa «Nei til vindindustri i norsk natur». Der er det no over 21.000 medlemmer, og informasjonsflaumen er god og stor. I Kvinnherad har me «Nei til vindmøller i Kvinnherad» (oppretta av Kvinnherad turlag).

Bergen og Hordaland turlag har laga ein ein kortfilm på Youtube som alle burde sjå; då forstår du galskapen me ser skjer rundt oss!

 

Lesarbrev av Margit Eriksen

 

[gravityform id="11" title="true" description="true"]