LESARBREV

Lesarbrevskribenten meiner Motvind Norge prøver å smi medan kunnskapen om vindkraft er låg i kommunane. (Arkivfoto).

Kvifor har vindkraftmotstandarane sånt hastverk?

Publisert

Den store kraftkampen i kommunene handler ikke bare om ja eller nei til å bygge vindkraft. Den handler også om hva slags kunnskapsgrunnlag kommunen skal ta sine beslutninger på.

Motvind Norge sin taktikk er å avkreve norske kommuner raske og kategoriske nei-vedtak. Det gjør de, lenge før kommunen rekker å få seg forelagt en utredning med fordeler og ulemper.

Det virker dermed som om prinsippet til Motvind Norge er at det gjelder å smi mens kunnskapen er lav. Rundt 20 norske kommuner har så langt sagt kategorisk nei til vindkraftplaner.

Slik kan ikke Motvind holde på. De driver kommunene til uforsvarlige vedtak. På hvilke andre områder holder lobbyorganisasjoner som Motvind på for å presse kommuner til å gjøre raske vedtak uten en faglig utredning i bunn? Jeg kan ikke komme på noen.

Underslår

Det finnes selvsagt utfordringer med vindkraft på land, slik det gjør med alle utbygginger. Det er likevel tre ting som Motvind gjerne underslår:

* Energipolitikk handler om noe større enn utsikten til en vindturbin. Kommunene har i praksis fått et nasjonalt ansvar for energipolitikk, klimapolitikk, industripolitikk og sikkerhetspolitikk. Det er et ansvar som krever at kommunene må gjøre ansvarlige og solide vurderinger før de eventuelt sier ja eller nei. Et nei til vindkraft kommer med noen konsekvenser som kommunene må være klar over.

* Kommunen har alle muligheter til si nei etter en utredning. Motvind Norge påstår gjerne at med en utredning så har kommunene i praksis sagt ja. Det er feil. Det finnes fire anledninger etter en utredning hvor kommunene kan si nei. Enda viktigere enn et nei er at kommunen selv kan sette krav om turbinhøyde, avstand til bebyggelse, utsikt og antall turbiner.

* Det finnes betydelige fordeler med vindkraft som Motvind ikke nevner. Dette må kommunene ha med i sine vurderinger. Kommunene kan tjene 6-700-000 kroner, noen ganger opp mot én millioner kroner, per turbin i sin kommune. I en lang rekke kommuner venter industribedrifter på kraft, enten fordi de skal kvitte seg med stadig dyrere fossilt brensel, eller fordi de skal starte opp ny produksjon. Ja til kraft er dermed også ofte et ja til arbeidsplasser.

Krevende materiale

I dag er det kommunestyret som bestemmer om det skal bygges ut vindkraft eller ikke i deres kommune. Jeg har stor respekt for at energipolitikk er krevende materiale – på samme måte som skolepolitikk, sosialpolitikk og eldrepolitikk også kan være komplisert.

Derfor bør kommunestyrene som minstekrav gi seg selv rom til å få mer fakta og kunnskap om fordeler og ulemper på bordet, og tid til å tenke seg skikkelig om, før de tar en avgjørelse.

Thor Egil Braadland

Myndighetskontakt, Fornybar Norge

Powered by Labrador CMS