Forsking avslører store mengder niser i Hardangerfjorden

Sidan kvalteljeprogrammet til Nils Øyen tidlegare har antyda at det er mykje nise i Hardangerfjorden, ville forskarar ved Havforskingsinstituttet sjå nærare på dette. Spørsmåla ein vil ha svar på er: Er nisene i fjorden heile året? Er det ein stadeigen bestand?

Nisene sender ut klikkelydar med frekvens 130 kHz, og i undersøkinga har ein brukt fem lyttebøyar til ekkolokalisering frå Rosendal og like inn til Eidfjord i perioden september 2020 til oktober 2021. I ein serie flotte presentasjonar kom det fram at estimata viser at det er rundt 1.500 niser i Hardangerfjorden, det er tre gonger fleire enn i heile Østersjøen, og langt høgare tettleik enn i andre norske fjordar.

Nisene oppheld seg i stor grad i fjorden heile året, og særleg i indre delar av fjordsystemet. Dette kan ha samanheng med lokale førekomstar av brisling i desse delane av fjorden.

Spekkhoggarar

I løpet av undersøkinga observerte ein to ulike flokkar av spekkhoggarar på høvesvis sju og ni individ, som kom inn fjorden og angreip nisene. To masteroppgåver ved Universitetet i Oslo undersøkjer kor ofte spekkhoggarane kjem inn fjorden og kor lenge dei blir. Desse skal også undersøkja kor mange niser som blir etne, og kva effekt det eventuelt har på nisebestanden. Her blir det nok fleire spennande forteljingar dei næraste åra. Hardanger produksjonsskule (Vestland fylkeskommune) har ytt verdifulle bidrag til undersøkingane med personell og hurtiggåande båt.

Pingarar

Tysdag kveld inviterte prosjektet publikum til ope møte. Arne Bjørge oppsummerte der problemstillingar og resultat for eit «hypnotisert» publikum. Det finst sju niseartar, og arten vi har her er den mest talrike og den vanlegaste i norske farvatn. Helleristingar viser at det truleg har vore fangsta nise alt i steinalderen. Visste du forresten av ordet «nise» kjem av det norrøne ordet for å nysa?

Nisene blir opp til 75 kilo, og hoene blir litt større enn hannane. I våre farvatn får dei éin kalv kvart år. Nisene er mest nattaktive, viser desse undersøkingane.

Bifangst er eit stort problem, og kvart år døyr rundt 3.000 niser i fiskereiskapar. Interessant var det difor å høyra at nye «pingarar» festa på fiskegarna reduserer bifangsten med opptil 94 % i kontrollerte forsøk. Nisene lever hovudsakleg i små grupper, i snitt 1,2 individ, men det er kjent at dei opererer i større grupper når dei jaktar brisling.

Naturfoto

Det var tydeleg at publikum sette pris på formidlinga frå kvalseminaret, og mange refererte til eigne observasjonar. Avslutningsvis tok naturfotograf og forfattar Jan Rabben publikum med på ei reise rundt i Sunnhordland og Hardanger, der han veksla mellom flyfoto og tett på-foto av plantar og dyr. Spennvidda var stor, og her fekk publikum oppleva magiske foto av ypparste kvalitet av det vakraste regionen har å by på.