CERN-forskar Olav Ullaland til minne: – Ein strålande vitskapeleg karriere

Olav Ingvar Ullaland ble født 19. september 1944 i Gjelsvik i Sunnfjord. Han var den yngste i en søskenflokk på fire. Familien flyttet til Sunde i Kvinnherad i 1949, og så videre til Rosendal i 1958.

Olav tok hovedfag i partikkelfysikk ved Universitetet i Bergen i 1971, og etter et kort forskningsopphold ved Rutherford Appleton Laboratory i Storbritannia, kom han til CERN i 1973 som stipendiat, og ble etter dette fast ansatt. Her arbeidet han som detektorfysiker helt til han gikk av med pensjon i 2009, men han fortsatte forskningsaktiviteten som emeritus, og publiserte en av sine siste vitenskapelige artikler så sent som i 2020. Da han ble pensjonist flyttet han hjem til «bufast» i Rosendal, hvor han bodde frem til han døde 16. juni 2024.

Olav arbeidet hovedsakelig med forskning og utvikling av nye detektorteknologier, og ble med dette engasjert i en rekke detektorer og eksperiment ved CERN, først som detektorfysiker og senere som gruppeleder innen detektorutvikling. DELPHI-eksperimentet og LHCb var de største og viktigste eksperimentene han arbeidet med. En av de første detektorene han var ansvarlig for å bygge, var HPC som var en gammadetektor. High-density Projection Chamber var ferdig bygget i 1983. Dette var en komplisert konstruksjon sammensatt av mange gassfylte kamre med blytråder som skulle plukke opp detektert ladning, og hele detektoren var over 5 meter lang og veide 100 tonn. Denne teknologien ble videreutviklet og senere tatt i bruk i DELPHI-eksperimentet, som var en del av den 27 km lange akseleratorringen LEP (The Large Electron-Positron Collider).

Dedikasjon

Etter dette tok han en ledende rolle i DELPHIs komplekse Barrel Ring-Imaging Cherenkov (RICH)-prosjekt – det første forsøket på å integrere en bildedannende Cherenkov-detektor i et sylindrisk partikkelkollisjonseksperiment. De tekniske utfordringene med å bygge den nye detektoren var svært store og arbeidsforholdene inne i detektorkonstruksjonen var trange, men takket være Olavs utholdenhet og dedikasjon ble dette teamarbeidet en suksess. Den nye detektoren var i stand til å påvise nye partikler, og brakte fysikkforskningen et viktig steg videre. Dette ble en milepæl i historien til de nye RICH-detektorene.

Prosjektleder

I 1998 begynte man på konstruksjonen av den partikkelakseleratoren som kjører på CERN i dag, Large Hadron Collider (LHC). I den forbindelse ble Olav prosjektleder for det nye RICH-2 eksperimentet. Takket være hans inngående kunnskap til detektorfysikk, og alt annet fra elektronikk, påkjenninger i mekaniske strukturer, termodynamikk for gasser, klarte han sammen med teamet sitt å finne løsninger på alle slags «showstoppere». Samtidig var Olav den som alltid klarte å opprettholde roen og lagfølelsen i teamet. Det er ingen tvil om at Olavs innsats var avgjørende for at partikkelidentifikasjonssystemet til LHCb fungerte så imponerende godt. I tillegg var Olav ressurskoordinator for eksperimentet i flere år, og holdt kontroll over økonomien selv i den vanskelige finansielle situasjonen som var i begynnelsen av eksperimentet. Samlet sett gjorde dette Olav til en ettertraktet ekspert som ofte ble spurt om å kvalitetskontrollere og bidra til feilsøking på en rekke andre eksperimenter ved CERN.

Gunstig atmosfære

Olav var en fantastisk samarbeidspartner, og han oppmuntret gjerne yngre kolleger til å presentere teamarbeidet internasjonalt, mens han selv tok et steg bort fra rampelyset. Han var også en dedikert lærer for studentene ved CERNs sommerstudentprogram, hvor han deltok entusiastisk med forelesninger og laboratoriekurs. Hans strålende vitenskapelige karriere har satt dype spor hos studenter, samarbeidspartnere og venner. Vi er mange som kan fortelle om hans utmerkede veiledning, og minnes dette i takknemlighet - selv etter at flere av oss har fått lederstillinger. En viktig del av dette er minnet om Olavs alltid tilstedeværende humoristiske sans.

For Olav var arbeidet ikke bare begrenset til CERN, men fortsatte etter arbeidstid på den lokale restauranten eller andre møtesteder. Disse mer ukonvensjonelle samlingene ga en gunstig atmosfære for å utforske, diskutere og utfordre nye prosjektideer, og tid til å sette ting i perspektiv og til debriefing. Målet var alltid å fremme samholdet på en kritisk, konstruktiv og vennlig måte. Olavs faste «etter jobben møter» over en øl eller et glass vin før middag, vil bli husket av både seniorforskere og studenter.

Olav, vi savner deg og vi vil aldri glemme deg!

Hans kollegaer og venner ved CERN

Bearbeida til norsk av Kjetil Ullaland (som også har utvida dei tre fyrste avsnitta)