Å være politiker krever mot og vilje til å styre!

Da Silje Nordtveit Olsen og undertegnede gikk ut i avisen og ville fortelle litt om hva SV mener med heldagsskolen, var det fordi vi mener at det er noe som mangler i diskusjonen om skolesaken: innholdet og hverdagen på skolen for barn og ansatte. Målet med en debatt om oppvekstkår i Kvinnherad, må etter vårt syn, være å skape de beste vilkår for at våre barn og unge kan gjøre det de er på skolen for:

1. å lære, så vel faglig som sosialt og

2. å gjøre dem i stand til å møte verden, når de blir voksne.

Dette skal gjelde for alle barn i kommunen. alle skal ha lik tilgang til en god skolehverdag, uavhengig av hvor de bor. Dette er faktisk kommunens ansvar som ansvarlig skoleeier. Strukturen skal tilpasses dette målet. Om det siste, strukturen, har mange en mening. Men det første? Om hva som skjer innenfor skolens 4 vegger, hver dag? Vi hører lite om det

SV vil ha en god skolehverdag for alle barn og unge i kommunen. Heldagsskolen er en god løsning mener vi. Barna er lenger på skolen, får leksene gjort der, får en time fysisk trening/ lek hver dag, spiser lunsj i lag, kan kanskje ha en time fra en kulturskolelærer (kor, tegning) og går heim i 3-tida. De som trenger SFO etter det, trenger bare en time eller mindre. Siden Kvinnherad kommune har en av de dyreste SFO-ordninger i landet, kan heldagsskolen spare foreldrene, som trenger den ordningen utover skoletid, for store kostnader Da tenker vi spesielt på aleneforeldre, de som jobber deltid, og innvandrerfamilier. For å få dette til må vi endre skolestrukturen, men det må vi ta over tid. Vi vil ha en planlagt endring, der ingen skole blir stengt/flyttet, før en ny skole står klar til å ta imot elevene. Vi ser for oss en tidsperiode på 5-7 år.

Andre argument som folketall, skolevei, og busetting i bygdene er viktige. Men vi vil kalle det for en intern distrikts debatt. En debatt som vi må føre, den er virkelig livsviktig, men ikke på bekostning av målet i oppvekstplanen: en bedre skolehverdag for ALLE barn og unge. Men vi vil si noe om «distrikts- argumentene» også.

Folketalsargumentet

Om vi liker det eller ei, går folketallet ned. Høyre mente i alle 3 (4?) debatter vi har hatt i de siste 20 år, at den desentraliserte strukturen er den viktigste grunnen til at familier vil flytte hit. Høyre mener det fremdeles i dag (se siste leserbrev fra Bjørnevik), og har dermed stø kurs som de sjøl uttrykker det. Men denne gangen med en liten nyansering: folketallet hadde gått ENDA mer ned, hvis kommunen hadde foretatt en endring i skolestrukturen de siste 20 åra. Høyre har altså alltid rett!

Sannheten er at folketallet har gått ned, og at vi rett og slett ikke vet hva den desentraliserte strukturen har betydd i så måte. Vi kan med like dårlig begrunnelse hevde at de unge kanskje ikke flytter hit, fordi skolen de sjøl gikk på, er nett like dårlig vedlikeholdt som da de sjøl gikk der? Dessuten rettferdiggjør et ønske om flere innbyggere i Kvinnherad ikke, at barn og unge som faktisk bor her allerede, ikke skal få et likeverdig og godt tilbud alle sammen

Konspirasjons-argumentet og plaging.

1. Nei, administrasjonen konspirerer ikke, men har utført et oppdrag fra politikerne. Kommunestyret har bestilt en oppvekstkårplan, som skisserer mulighetene for at alle barn skal ha like oppvekstkår, uavhengig av bosted i kommunen. Administrasjonen har laget en god og omfattende plan. Neste steg må være å finne ut hvordan man kan organisere dette. (Se handlingsdelen til planen på kommunens nettsider) Administrasjonen har lagt et forslag om hvordan man kan organisere skolestrukturen, over tid, til beste for alle, med de pengene vi har og kan forvente å få i framtida.

2. Administrasjonen har oversikt over økonomi, tjenestene, barnetall, lærertetthet, lærerkompetanse, PPT sine oppgaver osv. I mange år er politikerne blitt varslet om:

• mangel på vedlikehold

• underbudsjettering, personell /læremidler

• mangel på kompetanse

• vanskeligheter med rekruttering av utdanna personell og rektorer

• dårlige arbeidsforhold for de ansatte.

Å gi en vurdering av skolenes tilstand og informere politikerne om dette, er en jobb de er satt til å gjøre. Det er ikke plaging, Men det er politikernes ansvar å handle med bakgrunn i deres rapportering. Det har de hittil ikke gjort, og det ser ut som at de heller ikke denne gangen våger å skjære gjennom.

Lærerne gjør en fantastisk jobb.

Jobben de gjør, blir bare mer beundringsverdig, når en ser hva de har å hjelpe seg med. Det er et uttrykk i mitt språk som sier at du kan «rose noen i graven.» Den har flere betydninger, avhengig av kontekst, men her betyr det følgende: alle politikerne roser lærerne, og det skal alle gjøre, tatt i betraktning de vilkårene de jobber under.

Verre blir det, når en roser uten å lytte til hva lærerne/utdanningsforbundet gang på gang sier: budsjettet er skåret ned til beinet over mange, mange år. Det er ikke mye igjen. Så i neste omgang må vi skjære av beinet! (Utdanningsforbundet) Da blir rosen som å si til en snekker: «du gjør et fantastisk arbeid, du er så god, men nå tar vi hammeren fra deg, for det har vi ikke råd til, men dette klarer du, du er jo så flink». Så her gjelder det å lytte og ikke bruke våre flinke lærere som argument for å beholde strukturen.

Foreldrenes ønske og politikernes rolle.

Politikerne i kommunestyret er som navnet sier valgt til å STYRE. Kommunestyret er også skoleeier og arbeidsgiver for alle ansatte i skolen. Det medfører et ansvar. Selvfølgelig er politikerne også valgt inn på et partiprogram og har ansvar overfor sine partimedlemmer/ velgere. Men når kommunestyret er satt, er de kollektivt forpliktet til å styre og står til ansvar overfor ALLE innbyggere.

Å mene at foreldrene skal velge i denne saken, er et standpunkt man politisk kan innta. Men foreldrene er ikke enige, det er faktisk mange flere enn før som ønsker en endring! Da er det politikerne sitt ansvar å være modige og skjære gjennom og ta en beslutning som er best for alle. I dette tilfelle for ALLE barn i kommunen, ikke bare dem i bygda de eventuelt kommer fra. Kommunen har ikke mer penger enn de har. Da er det politikernes ansvar å fordele de til beste for alle.

Elisabeth Croles (SV)