Etter kunstnarpresentasjonen i den grøne stova, var det høve for ein prat med kunstnarane i den raude stova. Her er Frank Biringer (t.v.) og Roald Sundal i samtale med Benjamin Barda. Biringer og Sundal driv sjølve med fotografi. Denne kvelden kom dei til klosteret i eigen båt frå Stord.

Spennande kunstnarar på Halsnøy Kloster

Torsdag 1. september presenterte Halsnøy Kloster dei tre siste fotokunstnarane som har kunstnaropphald ved klosteret denne sesongen.

Journalist
Publisert Sist oppdatert

Øyvind Hjelmen, som saman med Helén Petersen er primus motor for A.i.R-programmet (Artist-in-Residence) ved Halsnøy Kloster, gledde seg til å introdusera dei tre kunstnarane for publikummet som hadde møtt opp denne torsdagskvelden.

– Sjølv om eg har lese søknadane deira og har god innsikt i arbeidet til kunstnarane, er det alltid spennande å høyra kva dei seier om seg sjølve og arbeidet sitt, sa han.

Klosterkafeen, ved nyleg tilsett assisterande dagleg leiar, Ingunn Askeland, serverte kaffi, vaflar og kake, og klosterkjøkenet summa av glade gjester som fekk seg ein prat før presentasjonen tok til.

«Notes on Dad»

Inne i den grøne stova var engelskmannen Robert Carter førstemann ut til å presentera seg sjølv og arbeidet sitt. På eit stort filmlerret viste han bilete av ulike prosjekt som han har jobba med dei to siste åra. Han byrja med å visa eit svart-kvitt bilete av faren på stranda, som var del av ein kortfilm han hadde laga, kalla "Notes on Dad". Dette arbeidet handla om det vanskelege forholdet Carter hadde i oppveksten til far sin, som var alkoholikar.

– Å arbeida kunstnerisk med eit så personleg og privat materiale, vart ein måte for meg å forhalda meg til den utfordrande relasjonen til far min på ein indirekte måte, fortalde han.

Etter arbeidet med å skildra den personlege relasjonen til familien, som han til tider opplevde som utmattande, har han i seinare tid, blant andre ting, fokusert på relasjonen til fotografiet som medium.

– Kva skjer med tilhøvet vårt til fotografiet og vår eiga historie, når me istaden for å henta dei fram frå albumet i skuffa, har dei lagra i ei «sky»? spurte han.

«Kraken in the sky»

Franskmannen Benjamin Barda opna med å prisa stilla og dei meditative omgjevnadane rundt klosteret.

– Det er berre nydeleg her, og vêret har vore så bra denne veka, sa han smilande.

I presentasjonen kom interessa hans i relasjonen mellom det indre livet og ytre omstende tydeleg fram. Eitt av bileta han viste var ei framstilling av eit monster på himmelen, danna av motorstripene frå eit fly. Dette monsteret kalla han «Kraken in the sky». Kraken, eller krakjen, vert for såvidt også omtala i norsk folketru, der det refererer til eit kjempestort sjøuhyre (min kommentar). Barda snakka om eigne psykiske problem og medisinering i høve desse. Fleire av bileta hans viste draumeaktige, psykedeliske scenario som illustrerte den indre stien som han meinte ofte syner seg når ein går gjennom psykiske lidingar. Sentralt i arbeidet hans var også ideen om det andelege som nærverande i kriser. Barda hadde mykje på hjartet, og ønskte å formidla eit annleis syn på psykisk sjukdom enn det klassiske vestlege, medisinske perspektivet.

– Det som er øydelagt innvendes, kan reparerast på andre måtar og, sa han.

Under opphaldet på klosteret vil han søkja mot det underbevisste, og inviterte også andre til å ta del i dette arbeidet.

Fleire hadde tatt turen til klosteret for å få med seg kunstnarpresentasjonen på torsdag kveld. Her er det Florence D’elle sine bilete som blir vist.

«Resili O»

Den siste av kunstnarane til å presentera seg var belgiske Florence D'elle. Gjennom framvising av fleire seriar av vakre og poetiske fotografi under ulike tema, fortalde ho historier der særskilt kvinner og kvinnekroppen stod i sentrum. Eitt av prosjekta hennar handla om kvinner som hadde gjennomgått brystkreft. Fotografia av desse kvinnene, som både sårbart og modig synleggjorde arret etter at det eine brystet var fjerna, var sterkt og vakkert å sjå.

– Desse bileta er vitnemål om frykt og von, sa D'elle.

Si eiga frykt og von gav ho også uttrykk for gjennom arbeidet sitt. I «Resili O», ei framsyning av fotografi i både videoformat og bokform, fortalde ho historia om tapet av den tidlegare livspartnaren sin. Dette arbeidet vart også vist på Venezia-biennalen, som er ei stor samtidskunstutstilling annakvart år i Venezia. Her er ho open om den prosessen det var å finna attende til livet igjen, å bli gjenfødd til lyset og til vona.

– Livet startar når frykta endar, delte ho vart.

Også D'elle vil gjerne bruka personar frå lokalmiljøet som modellar for arbeidet sitt, og såg særskilt etter kvinner til å posera for seg, så her er det bare å melda seg for interesserte.

Så mykje ein kan gjera!

Etter presentasjonen var det myldre-tid med høve til både ein prat med kunstnarane, og noko å bita i frå kjøkenet.

– Kva syntest du om presentasjonen, spurte me ein av gjestene, Marit Tvedten.

– Eg syntest det var veldig spennande! Biletet i svart-kvitt som Robert Carter viste av far sin, gav meg lyst til å leita fram mine eigne, gamle bilete. Eg tenkjer at det er så mykje ein kan gjera ut av det ein har, seier ho, tydeleg inspirert. Og med det sette ho ord på eit av kunsten sine fremste mål, som nettopp må vera å inspirera.

Etter vel endt presentasjon, var det godt å senka skuldrene i det koselege klosterkjøkenet. Robert Carter (t.v.), Florence D’elle og Benjamin Barda var svært nøgde med kvelden og gode samtalar med gjestane som kom innom.
bibliotek og museum livsstil halsnøy kloster halsnøy fritid kultur kultur og underhaldning
Powered by Labrador CMS