Samtalen mellom Hanne Bramnes (t.v.) og Jorun Larsen i Halsnøy Kloster på skjærtorsdag baud mellom anna på diskusjon om etiske utfordringar kring å snakka for nokon andre enn seg sjølv, i dette tilfellet for pasientar ved Valen sjukehus.

– Overvelda over besøket

I det som utstillaren sjølv kallar eit smalt tema, vart besøket i Halsnøy Kloster større enn venta då Jorun Larsen stilte ut foto frå psykiatrien.

Publisert Sist oppdatert

– Eg blei overvelda over besøket. Det var 56 under opningsføredraget til utstillinga, i Kulturløa på folkehøgskulen, samtidig som det var elitekamp i handball i Kvinnherad Arena. Me vandrar litt i skugganes dal når me konkurrerer med elitekampar, seier Jorun Larsen med eit lunt smil etter at utstillinga i Halsnøy Kloster har vore open i to veker.

Formidla forsking

Ho er snar med å rosa og takka Helen Petersen og Øyvind Hjelmen for god hjelp før og under utstillinga.

– Det er eit smalt tema, det er ikkje kunst, men eg plasserer det i eit kunstlokale. Det er eit utfordrande innhald, og i så måte ei utfordrande utstilling å setja saman. Eg har fått eksepsjonelt gode tilbakemeldingar, det kom folk langvegs frå for å sjå utstillinga, og det er kjekt. Det betyr at eg har nådd breitt ut, trass det smale innhaldet, vurderer Larsen.

Ho tykkjer kombinasjonen med samtidsmusikk og Knut Vaage sine komposisjonar har vore fruktbar og interessant, og

Jorun Larsen er midt inne i arbeidet med ei doktorgrad om fotografi i psykiatrien, utstillinga er ein del av formidlinga av forskinga hennar.

– Dette er bilde av noko som angår oss, og dette er min måte å koma i dialog med lokalsamfunnet på, i dialog med folk som ikkje oppsøkjer forskingsmateriale i det daglege. Det er forskingsformidling i utstillingsform, påpeikar Larsen.

Samtale

Som ein del av aktiviteten på klosteret hadde Larsen og forfattar Hanne Bramnes ein samtale, med ut utgangspunkt i diktboka «De ukjente» av Bramnes.

Jorun Larsen si utstilling på Halsnøy Kloster viste sladda fotografi av psykiatriske pasientar på den eine sida.
På den andre sida var resultatet av skildring av pasientane som Jorun Larsen hadde mata inn i ein fotogenerator med kustig intelligens, og fått ut ansikta.

– Me var mellom anna innom dei etiske utfordringane med å snakka for nokon andre enn seg sjølv, i dette tilfellet å synleggjera pasientane ved Valen sjukehus enten gjennom fiksjon eller fakta, altså forsking. Er ein i kunsten så fri at ein kan gje stemme for dei ein vil? referer Larsen.

– Kom de til noko konklusjon?

– Eg veit ikkje om det finns nokon slike. Ei synleggjering av kven me snakkar om og å inkludera psykisk sjuke i samfunnsdebatten, var ønsket. Ein slik samtale var med på å synleggjera det skjulte, som psykisk sjukdom har vore, men no er i ferd med å bli betre, sluttar Larsen.

Godt klosterbesøk

Fotoutstillinga til Jorun Larsen utgjorde ein stor del av det som føregjekk i klosteret i påsken, og det var med på å trekka mykje publikum til staden.

– Det har vore bånn gass kvar dag, sa Helen Petersen til Grenda i slutten av påsken.

Ho hadde ikkje nøyaktige tal då, men sjølve utstillinga hadde til då trekt mellom 250 og 300 inn i kjellaren.

Halsnøy Klostee: Jorun Larsen si utsrilling på Halsnøy Kloster var med på å trekka publikum i påsken. - Det har vore travelt, smiler Helen Petersen.

– Alle vaksne som har vore på klosteret har vore og sett utstillinga til Jorun Larsen, og ho opplevst som veldig sterk. Og filmsnutten med stykket til Knut Vaage har også vore sett på inne i Grønastova som ein del av utstillinga. Det var få ledige plassar i Grønaståvo under samtalen mellom Jorun og Hanne på skjærtorsdag, og då hadde det allereie vore 70 innom utstillinga tidlegare på dagen, reknar Petersen opp.

Påsken var definitivt travel for Petersen og hjelparane Victoria Melstveit og Kasper Eide.

– Me har hatt mykje å gjera på, som jo alltid er kjekt. Mellom anna veldig mange inne som har putla og laga litt ting her på aktivitetsborda innomhus. Fleire har sete fleire timar og plukka med dette. Eg trur aldri me har laga så mange vaffelrører som i år, i tillegg til at uteområdet har blitt mykje brukt, seier Petersen.

Ho gler seg over aktivitetsnivået, og at klosteret held fram med å synast som både lokalhistorisk stad og kulturformidlar.

– Me skal utfordra, både når det gjeld kunst og musikk og aktivitetar. Dette må vera ein stad der stemmer kan bli høyrt, sluttar Petersen om Halsnøy Kloster.

– Det har vore travelt, smiler Helen Petersen om pågangen hos Halsnøy Kloster i påsken.
Powered by Labrador CMS