«Animasjonsfilm – nytt verkemiddel i strukturdebatten»

I valperioden frå 2015 til 2019 hadde vi eit politisk fleirtal som gav bygdene fred for dei evige trugsmåla om skulenedlegging. Då vi etter kommunevalet i 2019 såg kven som fann tonen og danna fleirtal, visste vi at fredsperioden var over.

No har administrasjonen laga ein ny skulebruksplan der dei føreslår å redusera talet på skular frå 15 til 7. Og når dei først er i gang med raseringa av skular, tek dei like godt barnehagane i same slengen. Ein reduksjon frå 11 barnehagar til 4, er i følgje administrasjonen nokså passande.

Artikkelen held fram under annonsen.

Denne gongen er ikkje fokuset så mykje på økonomiske innsparingar, kunne sektorleiaren opplysa levekårskomiteen om i orienteringsmøtet om den nye planen. Denne gongen handlar det meir om kvalitet, og at borna skal få eit rikare og betre tilbod. Tilboda til ungar og ungdom, blir det hevda, ligg langt under dei kvalitetskrava som gjeld, og resultata på nasjonale prøver og PISA er dyster lesnad.

Heldigvis har administrasjonen no funne oppskrifta på korleis dette kan rettast opp. Det sikraste vi kan gjera er å leggja ned halvparten av nærskulane våre, og nær tre fjerdedelar av barnehagane. Men først må vi byggja nye, store skular og barnehagar der vi kan samla hundretals ungar under same tak. Deretter kan vi frakta ungane milevis att og fram kvar dag med buss og bil.

Dette er det diverre ikkje alle som forstår, og for å klargjera saka for dei meir tungneme av oss, har administrasjonen sett seg nøydd til å få laga ein animasjonsfilm. Primært er filmen laga for barn og unge, får vi vita frå administrativt hald. Truleg er det svært få i primærgruppa som forstår noko som helst av denne smørja. Det gjer sikkert ingen andre heller.

Filmen framstiller dagens skular og barnehagar som gamle falleferdige skur, medan flotte illustrasjonar viser dei nye skulane og barnehagane. Dagens barnehagar er gamle og slitne, får vi vita, dei manglar det meste, og ungane har nesten ingen andre å leika med. Like ille står det til med skulane. Der manglar både leiker og utstyr, dårleg vedlikehald og elendige uteområde. For ikkje å snakka om innhaldet i skulen, der krava til kvalitet på ingen måte held mål, og fagkompetansen til lærarane må under lupa. Heldigvis ber filmen von om ei lysare framtid, berre vi får lagt ned nok skular og barnehagar først.

Denne framstillinga er truleg til stor inspirasjon for alle dei eldsjeler som i skule og barnehage kvar einaste dag yt sitt ytterste for at alle skal få eit optimalt tilbod. Som brukar seg sjølv døgeret rundt no i pandemien, med tilrettelegging for heimeundervisning og tilpassing til gult og  rødt nivå.

Denne animasjonen må vera det største makkverk som er lansert om skule og barnehage nokon gong. Det er einsidig propaganda og fullstendig kritikklaust gjennomført. At ikkje dette tøvet er blitt stoppa for lenge sidan er eg verkeleg forundra over. Det ville vore nærliggjande å tru at det ein eller annan stad i prosessen måtte finnast einkvan med litt kritisk sans, som sette foten ned og sa at dette kan vi ikkje presentera – dette blir berre for dumt!

 

Svein A Sunde

Artikkelen held fram under annonsen.

Sunde 20.02.2021