Livsgledebarnehagen i Åkra

Tysdag tok Grenda turen til Åkra for å vera med på eldrekafé saman med livsgledebarnehagen der.

Lukta av nysteikte vaflar er det fyrste som ynskjer velkommen, tett etterfølgd av ein smilande styrar, Gunnlaug Vågen Tjelmeland, samt fem spente og hoppande glade ungar.

– Velkommen, velkommen, seier ein strålande blid Tjelmeland.

Då Grenda kjem inn dørene er barnehagen pynta med både hjarter og fastelavnsris, som ungane hadde laga, og den fyrste gjesten sit allereie på golvet og byggjer hus og skilpadder av magnetklossar.

– Eg kom over uttrykket «livsgledebarnehage» på nett, og vart med ei gong nyfiken på kva det var, kan Tjelmeland fortelja.

Ein meiningsfylt kvardag

Livsgledebarnehage er eit konsept som er eigd og vert driven av Livsglede for Eldre. Det treng rettnok ikkje berre vera barnehage, også skular kan bli ein «livsgledeskule». Livsglede for Eldre jobbar for at eldre skal ha ein god og meiningsfylt kvardag, står det på deira sider.

Barnehagane tek då med seg ei gruppe born på jamlege besøk til sjukeheimar, omsorgsbustader og dagsenter for å skapa glade og meiningsfulle dagar for eldre i sitt nærmiljø, står det vidare.

– Her i Åkra har me jo ikkje nokre slike institusjonar. Difor tok eg kontakt med Livsglede for Eldre der eg fortalte litt om bygda vår, og spurte om me kunne få invitera dei eldre til oss, og likevel få kalla oss ein livsgledebarnehage, fortel Tjelmeland.

– Det tykte dei verka spanande, og stilte seg svært positive til, fortset ho.

Vil nå endå fleire

– I dag kom det rundt 14-15stk, men på det meste har me vore oppimot 20. Det me derimot ser er at me ikkje når ut til så mange som me ynskjer. Me veit at det er fleire som sit heime, som kanskje ikkje har høve til å koma til oss, eller som kanskje ikkje vil koma heilt hit, fortel ho vidare.

– Då har me tenkt på at me kanskje kan tilby å henta dei, eller at me kan ta turen heim til dei. Det er det fleire som har stilt seg positive til, fortset den engasjerte styraren.

Vinn-vinn

I fylgje Tjelmeland er dette noko som absolutt er positivt for alle saman, både for ungane og dei eldre.

– Det skapar jo noko for dei eldre, gjev dei noko å gå til og gjev dei høve til å få prata med andre, seier ho.

Det var også svaret gjestane sjølve gav, då dei blei spurde.

– Det er kjekt å få koma seg ut og treffa folk, og å få treffa barnebarn, seier Oddbjørn Sørheim.

– Ja, det er kjekt, dei er så flinke, legg Sunniva Brekke til.

Ungane sjølve var altfor opptekne med å leika vertskap og underhalda gjestane til å kunne svara på spørsmåla til journalisten, men etter gleda og engasjementet å døma, er det lett å sjå at dei kosar seg.

Det kan også Tjelmeland bekrefta.

– Det er heilt tydeleg at dette er positivt for ungane også. Dei har fått betre sosiale ferdigheiter. Dei har vortne mykje tryggare i møte med eldre og vaksne, meir venlege, inkluderande og omsorgsfulle. Det merkar me veldig godt, fortel ho.

– Me ser at det har skapa eit betre samspel på tvers av generasjonane, men at dei også tek med seg desse haldningane vidare når dei møter vaksne og eldre elles. Noko som igjen er med på å skapa glede og gjensidig respekt, fortset ho engasjert.

I tillegg er det ikkje berre med på å gje dei noko både å gle seg til, men det gjev dei også høve til å få hjelpa til. Det er alle mann i arbeid for å gjera alt klart, noko dei tykkjer er kjempekjekt, blir me fortalt.

– Også skulen har vore med og hjelpt til denne gongen. Mat og helse-gruppa har stått for cateringen, og laga nydelege smørbrød til oss, fortel Tjelmeland.

– Me prøver å få til slike treff rundt éin gong i halvåret, og til våren vil me prøva å få til nokre heimebesøk. Det gjer noko med ungane, får dei til å sjå litt utover seg sjølve, og det tenkjer eg er positivt, avsluttar ho.