Sprek flyktninghjelp

Med iherdig innsats brukte elevane ved Omvikdalen oppvekstsenter éin time av fredagen til å springa inn heile 50.665 kroner til Redd Barnas flyktninghjelp.

– Det er heilt fantastiske greier, vi hadde aldri trudd at vi skulle få inn så mykje pengar. Men ungane har vore utruleg flinke, både i jobben med å skaffa seg sponsorar, men ikkje minst i den timen dei var ute og sprang i dag, seier verksemdsleiar Bjørn Rune Bergane til Grenda.

Betalt per runde

Totalt var det 89 elevar som i det ausande regnvêret la ned fleirfaldige kilometer då dei sprang mot klokka for å få inn mest mogleg pengar til flyktninghjelpa. Fordelt i to klassevise grupper, fyrste til tredje og fjerde til sjuande, gav dei det dei hadde i rundløypene. Dei minste sprang 400 meter i sirkel rundt skuleområdet, mens dei eldste sprang ei løype på 1,4 kilometer i byggefeltet ved sida av. Og når timen var gått hadde elevane klart å sprunge forbi start imponerande 744 gonger, fordelt på 380 rundar i den korte løypa og 364 rundar i den lange.

For å få inn pengar var elevane tidlegare i veka på sponsorjakt. Og med foreldre, tanter, onklar og besteforeldre i ryggen fekk ungane eit gitt beløp for kvar runde dei klarte før timen var omme. Lærar i sjetteklasse, Tove Apeland, fortel at beløpa varierte frå fem til 100 kroner runden.

– For dei minste sat vi ei maks-grense på 20 kroner runden, men dei eldste hadde frie grenser og det var fleire som skaffa seg opp mot fem forskjellige sponsorar. Faktisk var det elevar som fekk over 100 kroner runden, seier Apeland til Grenda.

 

– Fleire bør hjelpa

Sjuandeklassingen Lars Erik Albrethson og sjetteklassingane Trym Hauge Leikvoll og Martin Nistad Lea fekk til saman 15 rundar på samvitet i den lengste løypa. Og berre dei tre i lag klarte å loppa sponsarane sine for totalt 2050 kroner som følgje av den gode innsatsen sin. Sjølv om dei var våte og kalde etter løpet, skulle dei gjerne ha sprunge litt til.

– Det var definitivt verd det. Vi spring nokre rundar i regnet, og med det er vi kanskje med på å redda livet til nokon. Det einaste er at vi gjerne skulle ha tatt nokre rundar til, men det var ikkje meir tid, seier dei.

Dei ser på tv og på datamaskinen, og får med seg det som for tida skjer i Syria. Dei er samde om at nokre rundar rundt på skuleplassen ikkje er nok.

– Det er absolutt ein god måte å hjelpa til på, men det er heilt forferdeleg å sjå korleis flyktningane har det. Endå fleire bør hjelpa til, det skal ikkje så mykje til. Berre som i dag, vi blir litt kalde og litt slitne i éin time, men hjelpa kjem godt med til dei som treng det, seier dei.

– Vi meiner at Norge bør ta i mot så mange flyktningar som mogleg, det er viktig at vi som kan hjelpa hjelper så mange vi kan, legg kamerat-trioen til.